Byvandring – NTNUs forløpere: Høyere utdanning i Trondheim gjennom 300 år

Ved Emil M. V. Eliasson

Bilde: Flyfoto av Norges tekniske høyskole (NTH), Gløshaugen fra 1950-tallet. Hentet fra NTNU UB/Schrøder

Bli med på et dykk ned i Trondheims flere hundre år gamle lærdomshistorie! Hvordan har undervisning, forskning og studentliv preget byen? Trondheim er kjent for sin lange skolehistorie, men det er kanskje mindre kjent at også høyere utdanning har en lang historie i byen. På denne byvandringen vil vi ta for oss noen viktige kunnskapsinstitusjoner som på ulike vis har vært forløpere for dagens virksomheter ved NTNU. Vi ser også nærmere på hvordan disse institusjonene fungerte i sin samtids utdanningssystemer, samt hvilken betydning de har hatt for Trondheim som by.

Hvor: Møt opp på Vestfrontplassen.

Når: Onsdag 24. mai kl. 19.00.

Hundre år med Reitgjerdet psykiatriske sykehus – 1923 til i dag

Foredrag ved Magne Brekke Rabben

Bilde: Fra innvielsen av Reitgjerdet asyl i 1923. Hentet fra NTNU UB/Hilfling-Rasmussen.

I 1923 åpnet Reitgjerdet asyl i Trondheim. Reitgjerdet var en nasjonal spesialinstitusjon for kriminelle og særlig vanskelige mannlige psykiatriske pasienter. Frem til 1963 var Reitgjerdet én av to slike institusjoner i landet. Den andre var Kriminalasylet, som også lå i Trondheim, og var en mye mindre institusjon, etablert i 1895. Reitgjerdet skulle med tiden bli en beryktet institusjon. Først fordi den huset noen av de farligste psykiatriske pasientene i landet, men senere, etter den såkalte Reitgjerdet-skandalen i 1978, dreide oppmerksomheten seg mot avsløringene av en inhuman behandlingskultur ved sykehuset, med blant annet en omfattende og rutinemessig bruk av tvangsmidler. De sterke reaksjonene dette skapte, førte til nedleggelsen av Reitgjerdet i 1987.

Reitgjerdet og Kriminalasylets funksjon i det psykiatriske institusjonslandskapet var todelt. På den ene siden skulle institusjonene ta imot pasienter regnet som for farlige og vanskelige til å kunne behandles i regulære asyl. I tillegg skulle institusjonene ta imot kriminelle som viste mental sykdom i fengsel. Slik sett bidrog Reitgjerdet til enklere og roligere behandlingsforhold i den regulære institusjonspsykiatrien, men dette hadde altså en pris.

Dette foredraget handler om Reitgjerdets historie, om dagliglivet ved institusjonen og om institusjonens rolle i Norges institusjonslandskap, men også om Reitgjerdets arv og institusjonens rolle i samfunnsdebatten i dag.

Hvor: Hornemansgården.

Når: 7. juni 2023 kl. 19.00.

Byens vann

Foredrag i Hornemansgården ved Merete Røskaft og Per Østby

Bildet viser arbeidet med en vannrenne i Theisendammen ca. 1890-1910. Arbeiderne er samlet til lunsjpause, i bakgrunnen t.v. er gården Horgheim. Hentet fra NTNU UB/Olsen

1 1777 ble inntaksdammen for byens første vannverk åpnet. Organist og branndirektør Johan Daniel Berlin hadde tegnet damanlegget. Fra dammen og ned til byen løp det ledninger av uthulete furustokker som var bundet sammen med metallkrager. Med tiden ble det bygget flere dammer oppover Ilavassdraget, med Theisendammen som hoveduttak. Fra 1860-tallet ble et nytt vannverk bygget med støpejernsrør, og med det kunne byens brannvesen slukke brannene mer effektivt enn før. Stadsingeniør Carl Adolf Dahl (1828 – 1907) konstruerte både vannverk og spillvannsnettet som etter hvert ble lagt under byens gater.

Trondheims vann- og avløpssystemer har gjennomgått store endringer frem til i dag. Byens drikkevann kommer fra Jonsvatnet, og spillvannet ledes fra husholdningene til de avanserte renseanleggene på Høvringen og Ladehammeren. Historien om denne typen infrastruktur og dens samfunnsmessige betydning har ikke vært fortalt tidligere. Selv i dag er byens vann- og avløpstjenester og de som jobber med det lite synlig for de fleste. Hvordan ble vann- og avløpstjenestene etablert? Hvilke utfordringer sto byens ledelse overfor og hvordan løste de dem? Utgangspunktet for dette foredraget er arbeidet med boka Byens vann, som kom ut i 2021.

Foredraget holdes 3. mai kl. 19.00 i Festsalen i Hornemansgården, inngang direkte fra Torget. Hjertelig velkommen!

Foredrag etter årsmøtet 2023

Ved Siv Gøril Brandtzæg og Pål Thonstad Sandvik

«Jordens graadige strube»: Tillerraset (1816) i historiske kilder og i sang.

Tillerraset i 1816 er en av de største naturkatastrofene som har rammet Trondheimsområdet. Umiddelbart etter årsmøtet i Trondhjems historiske forening vil Pål Thonstad Sandvik beskrive raset og rasets virkninger på datidens samfunn. Siv Gøril Brandtzæg forteller og synger fra den melodramatiske skillingsvisa om kvikkleireskredet.

Vel møtt!

Hvor: E.C. Dahls stiftelse, E.C. Dahls gate 10, Møterom Valentine Smith i tredje etasje.

Når: 19.04.2023 ca. kl. 20.00

Årsmøte 2023

Bilde: Fra et møte i Festsalen i Håndverkerforeningen på hjørnet av Kjøpmannsgata og Erling Skakkes gate. Hentet fra NTNU UB/Hilfling-Rasmussen

Trondhjems Historiske Forening ønsker velkommen til årsmøte 2023!

Saksliste:
1. Godkjenning av møteinnkallingen.
2. Konstituering og valg av møteleder.
3. Årsmelding 2022.
4. Regnskap 2022 og revisorenes melding.
5. Nedleggelse av Plakettkomiteen og videreføring av deres arbeid gjennom THFs deltakelse i Trondheim kommunes Blått skilt-komite.
6. Fastsetting av kontingent.
7. Valg.
8. Eventuelt. Forslag vil bli behandlet, og kan sendes til: post@trondhjemshistoriske.no

Tid: Onsdag 19. april 2023, fra klokka 19.00 til 21.00.
Sted: E.C. Dahls stiftelse i E.C. Dahls gate 10, møterom Valentine Smith.

Okkupasjonsmaktens materielle levninger i Trondheim: vonde minner, realverdier eller kulturminner?

Foredrag ved Kristoffer E. Grini

Bilde hentet fra NTNU UB/Hilfling-Rasmussen. Utsikt fra Ladehammeren over Lademoen, fotografert i 1951. Til venstre ses strandveien med Trondhjems Aktiebryggeri, og sentralt i bildet finnes u-båtbunkeren Dora, ferdigstilt i 1943 under den tyske okkupasjonsmakten.

Trondhjems historiske forening ønsker alle velkommen til foredrag!

Under den andre verdenskrig ble Trondheimsfjorden den viktigste tyske marinebasen i Nord-Europa.  Dermed ble det bygd en mengde anlegg, forsvarsverker og infrastruktur i Trondheim, noe som mange steder endret hverdag og virkelighet for byens beboere. Da krigen var over, ble okkupasjonsstyrkene sendt hjem, men anleggene stod tilbake og hadde flere steder endret bylandskapet permanent. På den ene siden var de påminnelser om fortiden, på den andre var de nyttige realverdier som kunne brukes i gjenreisningen av samfunnet. Dette foredraget vil redegjøre for det materielle okkupasjonssystemet som ble etablert i og omkring byen, samt hvordan man har forholdt seg til og brukt disse stedene fra etterkrigstiden og frem til i dag.

Foredraget avholdes 12. april kl. 19.00 i auditoriet i Suhmhuset. Hjertelig velkommen!

Julemøte og 125-årsdag

Tirsdag 6. desember 2022, kl. 18.30-20.30 i E. C. Dahls Stiftelse

Trondhjems Historiske Forening fyller 125 år! I den anledning vil vårt tradisjonsrike julemøte endelig bli avholdt igjen.

Foredragsholder i år er Eirik Lien:

Trondheim – en annerledes jugendby.

Gjennom knapt 15 år mellom århundreskiftet og første verdenskrig satte jugendstilen sitt spredte, men tydelige preg på bebyggelsen i Trondheim – delvis på enkeltbygninger i sentrum, og mer samlet i flere sentrumsnære områder. Boken Jugendguiden for Trondheim av Eirik Lien og Svein Henrik Pedersen kom i sommer, og har en fyldig beskrivelse av stilen og mange av bygningene. Foredraget gir en introduksjon til stilen, hvorfor den er relativt tydelig til stede i Trondheim, og eksempler på ulike typer jugendbygninger her i byen.

Det vil tradisjonen tro bli servert kaffe og kaker. Vel møtt!

Med hilsen

Styret i Trondhjems historiske forening

Bilde: NTNU UB/Schrøder

Ekstraordinært årsmøte

Kaller med dette inn til ekstraordinært årsmøte i Trondhjems Historiske Forening.

Tid: 26. Oktober 2022, kl. 18.30

Sted: Møterommet i E.C. Dahls gate 10.

Saksliste:

  1. Godkjenning av møteinnkallingen.
  2. Konstituering. Valg av møteleder, sekretær og to til å underskrive referatet.
  3. Valg: Skifte av styreleder.
  4. Valg: Supplering av styret (2 nye medlemmer).
  5. Eventuelt (Årsmøtet kan diskutere, men ikke vedta saker som tas opp her).

Hjertelig velkommen!

Med hilsen

Styret i Trondhjems Historiske Forening

Utlysning Aspaas-stipend for 2022

Aspaas-stipendet er et utdanningsstipend med mulighet for publiseringsstøtte for å fremme utforsking og formidling av Trøndelags historie. Stipendet utdeles årlig av Trondhjems Historiske Forening til minne om Aasta og Kristen Aspaas. Stipendet tildeles studenter ved norske universiteter og høgskoler som skriver masteroppgave med historisk fokus, der forskningstema er lagt til Trondheim eller Trøndelag. Stipendet skal fortrinnsvis gis til masterstudenter som skriver masteroppgave i historie eller arkeologi, men kan også gis til masterstudenter i andre kultur- og samfunnsfag. Søkerens emne kan være av historiografisk, metodologisk eller empirisk art.

THF deler ut to utdanningsstipender på opp til kr 15 000,- hver, til sammen kr. 30 000,-.

Stipendiatene kan, dersom den godkjente masteroppgaven omarbeides til en artikkel til Trondhjemske Samlinger, få kr. 10.000,- i vederlag når redaktøren godkjenner artikkelen for publisering.

I tilfeller der det ikke er nok kvalifiserte søkere, kan pengene holdes av for å kunne utdeles et år hvor det er flere enn to kvalifiserte søkere.

Ved tilfeller der det er flere enn to kvalifiserte kandidater som stiller like sterkt, og det ikke er penger satt av fra tidligere år, kan stipendkomiteen dele opp totalsummen i flere mindre stipender.

Søknadsfristen for 2022 er 1 April, og søknader må være mottatt innen denne for å bli behandlet. Behandlingstid skal normalt ikke overstige 2 måneder.

Søkeren må legge ved en prosjektskisse, samt en anbefaling fra veileder.

Tidligere arbeider kan også legges ved.

Søknad m/vedlegg merket «Aspaas-stipendet» sendes som e-post til post@trondhjemshistoriske.no

Les mer om Aspaas-stipendet på https://trondhjemshistoriske.no/aspaas-stipendet/

Midtnorske historier – Spesialutgave av Trondhjemske Samlinger

I år kommer det noe litt annet enn den vanlige Trondhjemske Samlinger, nemlig en spesialutgave i form av en antologi med 8 artikler og 250 sider gitt ut på Novus Forlag.

Utgaven er et samarbeid mellom Trondhjem Historiske Forening og Den norske historiske forening, Trøndelag.

Boka kommer i vanlig salg, men kommer også gratis til alle medlemmer! Fabelaktig lesing, og en fantastisk julegave!Utsendelse nærmer seg dog med stormskritt, så folk har vær så god å melde seg inn så fort som overhode mulig!