Nasjonalbiblioteket digitaliserer Trondhjemske Samlinger

Nasjonalbiblioteket er nå i gang med å digitalisere alle Trondhjemske Samlinger. Så langt er 46 årganger digitalisert, og de resterende er planlagt ferdig digitalisert i løpet av høsten 2020. Alt blir fritt tilgjengelig, unntatt de tre siste årgangene til enhver tid.

Her finner du alle Trondhjemske Samlinger hos Nasjonalbiblioteket:
https://www.nb.no/search?mediatype=tidsskrift&sort=dateasc&seriestitle=%22Trondhjemske%20samlinger%22

I Trondhjemske Samlinger 1996/97 (side 55) finnes «Innholdsfortegnelse for Trondhjemske Samlinger og andre skrifter utgitt av Trondhjems Historiske Forening«:
https://www.nb.no/items/4620692de72c4bd32400f8ff3bb53e3b?page=55

TS-hos-NB-2020-Skjermbilde

Årsmøtet 2020 er avlyst og styret forlenger sin funksjonstid med ett år

Kjære medlemmer,

Styret i Trondhjems Historiske Forening hadde planlagt årsmøte for foreningen etter påske. På grunn av koronapandemien, ble det imidlertid umulig å avholde på vanlig måte. Styret har diskutert innad og konferert med valgkomiteen om hva som er den beste løsningen på denne utfordringen.

Årsmøtets viktigste oppgaver er å supplere styret med nye medlemmer, godkjenne årsberetningen og regnskapet. Revisor har gått gjennom regnskapet uten vesentlige merknader. Årsberetningen er utformet som vanlig og finnes her: Årsmelding og regnskap THF 2019

Styret i THF har besluttet enstemmig i lys av denne ekstraordinære situasjonen at det sittende styret prolongerer sin funksjonstid med ett år. Styret har i løpet av inneværende år ikke mottatt kritiske innvendinger, og både styreleder og kasserer har tidligere blitt enstemmig gjenvalgt. Vi oppfatter altså ikke legitimitetsproblemet som akutt, selv om denne løsningen ikke er i henhold til vedtektene. Vi håper dette vil være en god løsning for å ivareta foreningens drift frem til årsmøtet i 2021.

Dersom våre medlemmer ikke aksepterer styrets enstemmige beslutning om å prolongere nåværende styres funksjonstid til årsmøtet 2021, er det anledning for medlemmene å kreve ekstraordinært årsmøte i henhold til § 3 i foreningens lover: «Ekstraordinært årsmøte holdes når styret finner det nødvendig eller minst tjue av foreningens medlemmer forlanger det. Den korteste innkallingsfrist for et slikt møte er fjorten dager».
Dersom minst tjue av foreningens medlemmer forlanger at det skal avholdes ekstraordinært årsmøte før våren 2021, vil det nåværende styre organisere et slikt møte så fort myndighetenes helseråd tillater det.

Ta også gjerne kontakt hvis det er spørsmål eller merknader til dette.
https://trondhjemshistoriske.no/kontakt

Med vennlig hilsen på vegne av styret i Trondhjems Historiske Forening
Jakob Maliks
styreleder

Utsatt årsmøte i THF

Årsmøtet i THF utsettes på ubestemt tid så lenge koronasituasjonen tilsier det.

Slakt og slaktedyr i bybildet rundt 1900

I nåtidens samfunn er dyrs velferd en selvsagt sak. Dyr skal, i det store og hele, ha det bra. Samtidig faller dyrenes levekår mellom flere stoler. Økonomiske hensyn skal avveies mot etiske forpliktelser. Den vestlige dyrevelferdslovgivningen utgjør et normsystem der utnyttelse av dyr, stille aksept for dyremishandling, etiske dilemmaer og mishag lever side om side. Den norske lovteksten anerkjenner retten til brutalitet når menneskelige interesser taler for det. Dyr skal for eksempel beskyttes mot unødig lidelse, men i mange tilfeller anses lidelsen som nødvendig. Målet helliger middelet.

I moderne tid har også rommene der dyr lever og slaktes vært holdt ute av syne for allmennheten. Imidlertid har vi de siste årene sett at det foregår ting der inne som selv de ansvarlige vet er egnet til å skade tilliten til husdyrnæringen. Aktivister har sprengt dører og flombelyst mørke rom. Dermed har også allmennheten fått noen urovekkende glimt av ståa der inne.

For et drøyt århundre siden var ikke disse dyrene like usynlige. Folk og fe var henvist til samme rom – også i byen. I bygatene trasket store dyr til slakteren for egen maskin; og slaktingen! – den både vistes, hørtes og luktet. Mats Davidsen har skrevet masteroppgaven «Med lys på folk og slaktedyr i samme rom, ca 1880-1920» (NTNU 2019), og kommer for å snakke om disse «usynlige» dyrene; en glemt, oversett og/eller utelatt side ved historieskrivingen.

Vi ønsker velkommen til årets første foredrag i regi av Trondhjems Historiske Forening. Det vil holdes I auditoriet på Suhmhuset 03.03.2020 kl. 19.00. Arrangementet er gratis og åpent for alle. Vel møtt!

Trondheim Slaktehus ca. 1950. Selv om bildet er fra en senere periode enn den som omtales i foredraget, var nok forholdene ganske like 50 år senere også.
Foto: Schrøder/Sverresborg Trøndelag Folkemuseum (Opphavsrett)

Julemøte

Lørdag 7. desember kl. 13.00 er det klart for vårt tradisjonsrike julemøte. Det holdes på Suhmhuset, og årets innlegg vil være ved Ingeborg Stensrud (f. 1970).

Ingeborg Stensrud er historiker, og jobber som universitetslektor ved program for arkiv- og samlingsforvaltning på NTNU. Hun tok i 2018 doktorgrad ved NTNU med avhandlingen «Europe not taken for granted: The Ford Foundation’s exchange programs in Eastern Europe in the 1950s and ’60s».

Hun skal fortelle oss sin families historie, og hvordan de er bundet sammen med Trondheims, i egenskap av at de eide og drev blant annet Britannia Hotell.

Ingeborg og Kristoffer Stensrud, fra henholdsvis Nordfjord og Øvre Eiker, fikk seks barn og drev tre hoteller sammen. Historien om den livsreisen de tok, fra det «gamle» samfunnet til det «nye», med alt det innebar; samt opplevelsen og følgene av 2. verdenskrig, deles med mange andre norske familier i det 20. århundre. At Ingeborg og Kristoffer ble eiere av Britannia Hotell og Leangen Gård i Trondheim, gir historien en ekstra dimensjon med særlig relevans for Trondheimsfolk.

Etterpå vil det tradisjonen tro bli servert kaffe og kaker. Arrangementet er gratis, og åpent for alle. Vel møtt!

Den vandrende profesjonen. Nordiske ingeniørers og arkitekters transnasjonale mobilitet 1880-1930.

Før 1930-tallet omfattet de nordiske ingeniørenes transnasjonale mobilitet hele verden, men hovedtyngden lå i det tyskspråklige Europa og Nord-Amerika, som var ledende innen industrialisering. Mange kom tilbake med nye kunnskaper, og fikk gjennomført sine ideer – Dermed fikk disse mobile teknikker en betydningsfull rolle i den nordiske industrialiseringen.

Foredrag ved Per-Olof Grönberg.
Mandag 28.10.2019, Suhmhuset kl. 19.00.
Foredraget er gratis og åpent for alle interesserte!

Foredraget bygger på boken The Peregrine Profession (Leiden, Brill, 2019), og behandler den omfattende transnasjonale mobiliteten blant ingeniører og arkitekter som ble utdannet på tekniske skoler i de nordiske landene mellom 1880 og 1919. Grönberg har lenge forsket på dette. Foredraget synliggjør de nordiske ingeniørenes mobilitet, både forbundet med arbeidsmarkedet, og i læringsøyemed. Det vil også vises til hva som kunne ha vært årsaken til deres mobilitet.

Per-Olof Grönberg ble i 2003 PhD i historie ved Umeå universitet, og var deretter postdoktor ved NTNU, før han var i Umeå igjen noen år. I 2015 ble han universitetslektor i historie ved Luleå tekniska universitet (LTU). Han har det siste året vikariert som førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Stavanger. Grönbergs forskningsfelt har hovedsakelig vært migrasjons-, teknikk- og ingeniørhistorie, og de senere år også utdanningshistorie.

Titran-ulykka i 1899. Silda, stormen og døden.

I 1899 var det meldt eventyrlige mengder sild utenfor Titran. I havna hadde det samlet seg en stor fiskeflåte på over 130 fartøy, og det var gode muligheter til fortjeneste. Av de mange båtene som gikk ut den natten for å drive drivgarnsfiske var det få som kom helskinnet tilbake. Rundt midnatt hadde fiskerne blitt overasket av en orkanaktig storm som forvandlet havet til kaos av regn, hagl, og bølger som fjell.

Selv om 120 år ikke er lenge i et historisk perspektiv, er det vanskelig for oss å sette seg inn i kystfolkets prøvelser for bare 4 generasjoner siden. Fiskeren levde med en overhengende risiko, døden var langt mer hverdagslig, og noe sikkerhetsnett for de etterlatte var det lite av. Riktig nok førte ulykka til Titran-fondet som hjalp mange av de etterlatte i tiden etterpå, men det var neppe noe å leve av.

Foredraget er ved Hans Jakob Farstad som er museumsformidler ved Kystmuseet i Sør-Trøndelag og vil fortelle om de mange tragedier og heltedåder som utspilte seg på Titranhavet natt til 14. oktober for 120 år siden.

Mandag 14.10.2019, Suhmhuset kl. 19.00.
Foredraget er gratis og åpent for alle interesserte!

Titran_141019

Bilde: Minnestøtten på Titran, Hans Jakob Farstad.

Trøndersk-jødisk historie i Trondheim 1890 – 1940

Foredrag ved Aurora Jacobsen Evenshaug, formidler og museumspedagog ved Jødisk Museum Trondheim.

Hvordan etablerte de første trønderske jødene seg i Trondheim? Hvilke omstendigheter i Øst-Europa kom de fra, og hvilke hindringer for integrering møtte de i Norge? Foredraget vil ta for seg arbeidsliv, religiøst liv og kulturelt liv i det trøndersk-jødiske samfunnet, fra århundreskiftet til 1940.

Aurora Jacobsen Evenshaug har jobbet ved Jødisk Museum Trondheim siden 2017, og har en mastergrad i europeisk kultur, med fordypning i idéhistorie, fra UiO.

Hjertelig velkommen til et interessant foredrag!

Arrangementet er gratis og åpent for alle.

Tid: Mandag 16. september 2019, kl. 19.00.
Sted: Auditoriet i Suhmhuset.

Foredrag160919

Foto: Ukjent/Jødisk Museum Trondheim.

Kirkegårdsvandring på Domkirkegården

Domkirkegården er anlagt tidlig i middelalderen, sannsynligvis samtidig med at Olav Kyrres Kristkirke og den eldre Mariakirken ble oppført på slutten av 1000-tallet. Den har følgelig vært begravelsesplass i mer enn 900 år. Domkirkegården var ofte sted for Frostatinget og Øretinget, og i sammenheng med sistnevnte ble det også slik at kongehyllingene fant sted på kirkegården.

Den nordøstligste delen av Domkirkegården ble fra 1600-tallet brukt til fattigkirkegård, og den sørøstligste delen ble i 1830 overdratt til Vår Frue sokn som dets nye kirkegård, selv om det ikke er en synlig grense mellom de to kirkegårdene per i dag. Domkirkegården er regnet som et arkeologisk fortidsminne, men er fortsatt i bruk som gravplass for familier som har gravsteder her.

Domkirkegården har ei rekke graver, til dels med praktfulle og kunstnerisk verdifulle gravmonumenter, for kjente Trondheimsborgere og -familier. Den har også et krigsminnesmerke til minne om trondheimere som ga sitt liv for Norges sak under annen verdenskrig. Mange av gravene har stor historisk verdi på flere måter, og noen av Norges fremste billedhuggere har utført gravmonumenter på Domkirkegården.

Svein Henrik Pedersen holder vandringen, som er gratis og åpen for alle. Oppmøte ved inngangsporten ut mot krysset Bispegata/Munkegata kl. 18.00 den 26. august 2019.

Hjertelig velkommen!

Domkirkegården_tidlig1900

Bilde: Domkirkegården med Nidaros domkirke i bakgrunnen. Ca. 1901 – 1930.
Foto: Maalø, Anker/NTNU UB.

Historisk piknik

Fortidsminneforeningens lokallag i Trondheim, og Trondhjems Historiske Forening i samarbeid med Nidaros historiske syforening, inviterer til historisk piknik i Hornemannsgårdens hage den 30. juni kl. 12.00. Tema er siste halvdel av Viktoriatiden, (rundt 1870 – 1900), og den tilsvarende tidsperioden i Trondheim.

Ta med egen piknikkurv og ta lunsjen i hagen. Arrangørene stiller med engangsbestikk, engangsservise og servietter. De som ønsker det, må gjerne også stille med kostymer/antrekk inspirert av den aktuelle epoken, men man er uansett hjertelig velkommen om man velger andre typer antrekk. For inspirasjon kan man se her: Pinterest: Period costuming, Samlinger av Trine Ericzon. Alternativt kan man ta en titt på denne siden hos Victoria and Albert Museum:
http://www.vam.ac.uk/content/articles/v/victorian-dress-at-v-and-a/

Svein Henrik Pedersen vil åpne med et foredrag om byutvikling og arkitektur i Trondheim fra tidsperioden rundt 1870 – 1900, og etterfølges av Trine Ericzon som skal fortelle om historisk inspirerte kostymer og antrekk.

Etter foredragene vil det bli anledning til å prøve forskjellige selskapsaktiviteter fra tidsperioden, eller bare slappe av i hyggelig samvær med resten av deltakerne.

Hjertelig velkommen!

Tid: Søndag 30. juni kl. 12.00.
Sted: Hornemannsgårdens hage, Kongens gate 7. Trondheim.
Adgang til hagen fra Presidentveita bak Hornemannsgården.

Arrangementet er gratis og åpent for alle interesserte.

3-UBT-TO-002618_01_1

Piknik ved Sverresborg, August 1890. Foto: Ukjent/NTNU UB.