Category Archives: Arrangement

Avduking av blått skilt – Rosendal kino

2. mai 2024 kl. 12:00 skal et nytt blått skilt avdukes! Stedet er Innherredsveien 73, Og det blir både velkomsttale og et lite foredrag om Rosendal Kino i tillegg til avdukingen.

Rosendal Kino ble åpnet 23. januar 1921 under navnet Rosendal Teater. Bygningen ble oppført i klassisistisk stil og var tegnet av arkitekt Erik Waldemar Glosimodt. Kinoen var plassert i Innherredsveien 73 i Strinda kommune, rett ved kommunegrensa til Trondheim kommune. Det var ikke tilfeldig. I Trondheim kommune var det kommunal kinodrift og private hadde ikke anledning til å drive kino. Strinda kommune ga konsesjon til A/S Rosendal Teater mot en andel av inntektene. Initiativtakere og de største eiene var Oslo-interesser. Pianohandler Jonas Kaabø fra Trondheim var også aksjonær og daglig leder de første årene.

Trondheim kommune leide også kinoen en periode fra 1929 av, men under andre verdenskrig ble kinovirksomheten kontrollert av nazistene. En stund etter krigen kjøpte Trondheim kommune ut A/S Rosendal Teater.

På grunn av sviktende besøkstall og svak økonomi ble Rosendal kino lagt ned i 1986, men 23. august 2019 ble Rosendal gjenåpnet som et moderne teater. Det tidligere Teaterhuset Avant Garden flyttet inn og skiftet navn til Rosendal Teater.

Rosendal Kino har blitt endret og bygget om flere ganger; I 1939, 1969 og sist før gjenåpningen i 2019.

Hjertelig velkommen til avduking! Arrangementet er gratis og åpent for alle.

.

Velkommen til avduking av blått skilt: Elsa Laula Renberg

Foto: Helgeland museum

Når: 6. februar 2024 kl. 11.00

Hvor: Metodistkirken, Cicignons plass.

Hva: Velkomst ved skiltkomiteen, tale ved historiker Terje Bratberg og avduking ved sametingsrepresentant Kristin Sara.

Elsa Laula Renberg var en norsk-svensk, sørsamisk politiker, forfatter, jordmor og reineier. Hun var pionér og forkjemper for samenes rettigheter og tok initiativ til det første samiske landsmøtet, som fant sted den 6. februar 1917 i Metodistkirken i Trondheim. Møtet forente for første gang samer på tvers av statsgrenser og andre skillelinjer, og datoen 6. februar ble i 1992 valgt som samisk nasjonaldag.

Det er en stor glede for Selskabet for Trondhjems bys vel, Trondhjems historiske forening og Trondheim kommune å kunne hedre Elsa Laula Renbergs minne med et blått skilt.

Julemøte 2023

Trondhjems historiske forening ønsker velkommen til vårt tradisjonsrike julemøte 13. desember kl. 18.00. Det blir kaffe og kaker! Årets foredrag holdes av Guro Jørgensen. Hun er museumsforsker ved NTNU, og styremedlem i Trondhjems historiske forening. Hun ser foreningens gjenstandssamling i et museumsperspektiv, og inviterer til ny diskusjon om samlingens framtid;

Ting til begjær og besvær: Trondhjems historiske forenings gjenstandssamling, 1897-2023

Interessen for lokalhistorie blomstret da Trondhjems historiske forening (THF) ble stiftet i kjølvannet av byens 900-årsjubileum i 1897. De første årene samlet THF begjærlig inn gjenstander som belyste byens historie. Etter hvert ble imidlertid gjenstandene liggende ved et par av byens museer, uten at eierskapet ble overført. Fremdeles ivaretar NTNU Vitenskapsmuseet flere hundre gjenstander som er merket med «THF», men som de har uklar myndighet over.

Tid: 13. desember kl. 18.00.

Sted: E.C. Dahls gate 10, møterom Valentine Smith.

Hjertelig velkommen!

Foredrag om Havbruksarkivene

Ved Bente Heggvik, samlingsforvalter, Kystmuseet på Hitra.

bente-3-2023-2

Foredraget handler om ordningsarbeidet med et stort og komplekst privatarkiv fra en ny og omstridt næring.

Bente Heggvik er samlingsforvalter ved Kystmuseet på Hitra. Hun har arbeidssted på Dora i Trondheim. Der jobber hun parallelt med samlingen og ordning av havbruksarkivene. Hun er hitterværing og har mastergrad i kulturminneforvaltning fra NTNU.

Havbruksarkivene besto ved oppstarten av omtrent 370 hyllemeter med til dels usortert materiale fra rundt 60 aktører. Noen av arkivene var preget av profesjonalitet, mens andre ble levert i plastposer, kasser, kofferter og kom fra tømte skrivebord. Nå er museet godt i gang med arbeidet, og har per september publisert tre av arkivene på Arkivportalen. Ytterligere to arkiver blir sannsynligvis publisert i år. Ordningen er planlagt til å være ferdig i løpet av 2024, og da vil havbruksarkivene forhåpentligvis bli interessante for både forskere, studenter og andre. En del av materialet er klausulert, siden bedrifter og involverte fortsatt eksisterer og er i live. Allikevel kan det søkes om forskertilgang, og det er mye stoff av generell karakter som kan være spennende å skrive om.

Hvor: Hornemansgården.

Når: 11. oktober 2023 kl. 19.00.

Hjertelig velkommen!

Jugendvandring med Eirik Lien

Bilde av posthuset i Dronningens gate 10 i Trondheim. Bygd i jugendstil i 1911. Bildet er hentet fra NTNU UB/ukjent

Mandag 4. september kl. 19.00 arrangerer Trondhjems historiske forening jugendvandring med forfatter og foredragsholder Eirik Lien.

Vil du være med, så møt opp i E.C. Dahls-parken («Stiftelsen») mot Bispegata. Før vi starter vandringen, blir det en kort innføring i og orientering om jugendstilen og de mest sentrale arkitektene – og hva som særpreger Trondheim som jugendby.

Vi vandrer over Kalvskinnet og i Midtbyen, der vi ser på de viktigste og mest markante jugendbygningene – deres historie og særtrekk. Hele turen tar ca 1 ½ time. Etterpå blir det anledning til å kjøpe «Jugendguiden for Trondheim», som kom i fjor på Museumsforlaget. Forfattere er Eirik Lien og Svein Henrik Pedersen – begge mangeårige medlemmer i Trondhjems historiske forening.

Gratis og åpent for alle – hjertelig velkommen!

Byvandring – NTNUs forløpere: Høyere utdanning i Trondheim gjennom 300 år

Ved Emil M. V. Eliasson

Bilde: Flyfoto av Norges tekniske høyskole (NTH), Gløshaugen fra 1950-tallet. Hentet fra NTNU UB/Schrøder

Bli med på et dykk ned i Trondheims flere hundre år gamle lærdomshistorie! Hvordan har undervisning, forskning og studentliv preget byen? Trondheim er kjent for sin lange skolehistorie, men det er kanskje mindre kjent at også høyere utdanning har en lang historie i byen. På denne byvandringen vil vi ta for oss noen viktige kunnskapsinstitusjoner som på ulike vis har vært forløpere for dagens virksomheter ved NTNU. Vi ser også nærmere på hvordan disse institusjonene fungerte i sin samtids utdanningssystemer, samt hvilken betydning de har hatt for Trondheim som by.

Hvor: Møt opp på Vestfrontplassen.

Når: Onsdag 24. mai kl. 19.00.

Hundre år med Reitgjerdet psykiatriske sykehus – 1923 til i dag

Foredrag ved Magne Brekke Rabben

Bilde: Fra innvielsen av Reitgjerdet asyl i 1923. Hentet fra NTNU UB/Hilfling-Rasmussen.

I 1923 åpnet Reitgjerdet asyl i Trondheim. Reitgjerdet var en nasjonal spesialinstitusjon for kriminelle og særlig vanskelige mannlige psykiatriske pasienter. Frem til 1963 var Reitgjerdet én av to slike institusjoner i landet. Den andre var Kriminalasylet, som også lå i Trondheim, og var en mye mindre institusjon, etablert i 1895. Reitgjerdet skulle med tiden bli en beryktet institusjon. Først fordi den huset noen av de farligste psykiatriske pasientene i landet, men senere, etter den såkalte Reitgjerdet-skandalen i 1978, dreide oppmerksomheten seg mot avsløringene av en inhuman behandlingskultur ved sykehuset, med blant annet en omfattende og rutinemessig bruk av tvangsmidler. De sterke reaksjonene dette skapte, førte til nedleggelsen av Reitgjerdet i 1987.

Reitgjerdet og Kriminalasylets funksjon i det psykiatriske institusjonslandskapet var todelt. På den ene siden skulle institusjonene ta imot pasienter regnet som for farlige og vanskelige til å kunne behandles i regulære asyl. I tillegg skulle institusjonene ta imot kriminelle som viste mental sykdom i fengsel. Slik sett bidrog Reitgjerdet til enklere og roligere behandlingsforhold i den regulære institusjonspsykiatrien, men dette hadde altså en pris.

Dette foredraget handler om Reitgjerdets historie, om dagliglivet ved institusjonen og om institusjonens rolle i Norges institusjonslandskap, men også om Reitgjerdets arv og institusjonens rolle i samfunnsdebatten i dag.

Hvor: Hornemansgården.

Når: 7. juni 2023 kl. 19.00.

Byens vann

Foredrag i Hornemansgården ved Merete Røskaft og Per Østby

Bildet viser arbeidet med en vannrenne i Theisendammen ca. 1890-1910. Arbeiderne er samlet til lunsjpause, i bakgrunnen t.v. er gården Horgheim. Hentet fra NTNU UB/Olsen

1 1777 ble inntaksdammen for byens første vannverk åpnet. Organist og branndirektør Johan Daniel Berlin hadde tegnet damanlegget. Fra dammen og ned til byen løp det ledninger av uthulete furustokker som var bundet sammen med metallkrager. Med tiden ble det bygget flere dammer oppover Ilavassdraget, med Theisendammen som hoveduttak. Fra 1860-tallet ble et nytt vannverk bygget med støpejernsrør, og med det kunne byens brannvesen slukke brannene mer effektivt enn før. Stadsingeniør Carl Adolf Dahl (1828 – 1907) konstruerte både vannverk og spillvannsnettet som etter hvert ble lagt under byens gater.

Trondheims vann- og avløpssystemer har gjennomgått store endringer frem til i dag. Byens drikkevann kommer fra Jonsvatnet, og spillvannet ledes fra husholdningene til de avanserte renseanleggene på Høvringen og Ladehammeren. Historien om denne typen infrastruktur og dens samfunnsmessige betydning har ikke vært fortalt tidligere. Selv i dag er byens vann- og avløpstjenester og de som jobber med det lite synlig for de fleste. Hvordan ble vann- og avløpstjenestene etablert? Hvilke utfordringer sto byens ledelse overfor og hvordan løste de dem? Utgangspunktet for dette foredraget er arbeidet med boka Byens vann, som kom ut i 2021.

Foredraget holdes 3. mai kl. 19.00 i Festsalen i Hornemansgården, inngang direkte fra Torget. Hjertelig velkommen!

Foredrag etter årsmøtet 2023

Ved Siv Gøril Brandtzæg og Pål Thonstad Sandvik

«Jordens graadige strube»: Tillerraset (1816) i historiske kilder og i sang.

Tillerraset i 1816 er en av de største naturkatastrofene som har rammet Trondheimsområdet. Umiddelbart etter årsmøtet i Trondhjems historiske forening vil Pål Thonstad Sandvik beskrive raset og rasets virkninger på datidens samfunn. Siv Gøril Brandtzæg forteller og synger fra den melodramatiske skillingsvisa om kvikkleireskredet.

Vel møtt!

Hvor: E.C. Dahls stiftelse, E.C. Dahls gate 10, Møterom Valentine Smith i tredje etasje.

Når: 19.04.2023 ca. kl. 20.00

Årsmøte 2023

Bilde: Fra et møte i Festsalen i Håndverkerforeningen på hjørnet av Kjøpmannsgata og Erling Skakkes gate. Hentet fra NTNU UB/Hilfling-Rasmussen

Trondhjems Historiske Forening ønsker velkommen til årsmøte 2023!

Saksliste:
1. Godkjenning av møteinnkallingen.
2. Konstituering og valg av møteleder.
3. Årsmelding 2022.
4. Regnskap 2022 og revisorenes melding.
5. Nedleggelse av Plakettkomiteen og videreføring av deres arbeid gjennom THFs deltakelse i Trondheim kommunes Blått skilt-komite.
6. Fastsetting av kontingent.
7. Valg.
8. Eventuelt. Forslag vil bli behandlet, og kan sendes til: post@trondhjemshistoriske.no

Tid: Onsdag 19. april 2023, fra klokka 19.00 til 21.00.
Sted: E.C. Dahls stiftelse i E.C. Dahls gate 10, møterom Valentine Smith.