Author Archives: Trondhjems Historiske Forening

Velkommen!

Det er med stor glede vi kan melde at Eirik Liens nye bok, «Vet du dette om Trondheim 2» kommer i handelen! Trondhjems Historiske forening har hatt et godt samarbeid med forfatteren i en årrekke, både når det gjelder kviss og bøker, og kan på det sterkeste anbefale å gi akkurat denne boken litt ekstra oppmerksomhet. 1. oktober kan du møte forfatteren selv, Lien vil være å treffe på ARK Bokhandel Trondheim Torg. Arrangementet er åpent og gratis for alle!  Husk å holde avstand, og bli hjemme om du er syk.

Trondheim i gode og vonde dager – Byens helse- og sosialhistorie

Byvandring ved historiker Svein Henrik Pedersen.

Med håp om at høsten blir bedre enn våren, inviterer Trondhjems Historiske Forening til en byvandring som omhandler de sosiale institusjonene i og omkring Kalvskinnet.

Vi samles ved Trøndelag Teaters inngang på Leüthenhaven litt før klokken 18, og legger ut på vandring derfra. Første stoppested blir E.C. Dahls stiftelse, oppført som fødselsstiftelse tidlig på 1900-tallet. Deretter fortsetter vi til Døveskolen, før vi går til Arbeiderboligen og Kong Carl Johans arbeidsstiftelse. Vandringen tar oss så til Lagmannsrettsbygningen, Tronka og Kriminalasylet, og etterpå til Kalvskinnet sykehus, Thomas Angells stuer og Fattighuset. Vi vandrer deretter til Tukthuset, før vi avslutter ved Trondhjems Hospital. Sistnevnte har vært i kontinuerlig drift på samme sted siden slutten av 1200-tallet, og er dermed en av Europas eldste sosiale institusjoner.

Når: 7. september kl. 18.00.

Hvor: Trøndelag teaters inngang ved Leüthenhaven.

Arrangementet er gratis og åpent for alle. Vi minner alle deltakere om å overholde regelen om en meter avstand, og ønsker dere hjertelig velkommen!

Thomas Angells stuer sett utenfra, tatt i mai 1947.
Foto: Schrøder/Sverresborg Trøndelag Folkemuseum

Nasjonalbiblioteket digitaliserer Trondhjemske Samlinger

Nasjonalbiblioteket er nå i gang med å digitalisere alle Trondhjemske Samlinger. Så langt er 46 årganger digitalisert, og de resterende er planlagt ferdig digitalisert i løpet av høsten 2020. Alt blir fritt tilgjengelig, unntatt de tre siste årgangene til enhver tid.

Her finner du alle Trondhjemske Samlinger hos Nasjonalbiblioteket:
https://www.nb.no/search?mediatype=tidsskrift&sort=dateasc&seriestitle=%22Trondhjemske%20samlinger%22

I Trondhjemske Samlinger 1996/97 (side 55) finnes «Innholdsfortegnelse for Trondhjemske Samlinger og andre skrifter utgitt av Trondhjems Historiske Forening«:
https://www.nb.no/items/4620692de72c4bd32400f8ff3bb53e3b?page=55

TS-hos-NB-2020-Skjermbilde

Årsmøtet 2020 er avlyst og styret forlenger sin funksjonstid med ett år

Kjære medlemmer,

Styret i Trondhjems Historiske Forening hadde planlagt årsmøte for foreningen etter påske. På grunn av koronapandemien, ble det imidlertid umulig å avholde på vanlig måte. Styret har diskutert innad og konferert med valgkomiteen om hva som er den beste løsningen på denne utfordringen.

Årsmøtets viktigste oppgaver er å supplere styret med nye medlemmer, godkjenne årsberetningen og regnskapet. Revisor har gått gjennom regnskapet uten vesentlige merknader. Årsberetningen er utformet som vanlig og finnes her: Årsmelding og regnskap THF 2019

Styret i THF har besluttet enstemmig i lys av denne ekstraordinære situasjonen at det sittende styret prolongerer sin funksjonstid med ett år. Styret har i løpet av inneværende år ikke mottatt kritiske innvendinger, og både styreleder og kasserer har tidligere blitt enstemmig gjenvalgt. Vi oppfatter altså ikke legitimitetsproblemet som akutt, selv om denne løsningen ikke er i henhold til vedtektene. Vi håper dette vil være en god løsning for å ivareta foreningens drift frem til årsmøtet i 2021.

Dersom våre medlemmer ikke aksepterer styrets enstemmige beslutning om å prolongere nåværende styres funksjonstid til årsmøtet 2021, er det anledning for medlemmene å kreve ekstraordinært årsmøte i henhold til § 3 i foreningens lover: «Ekstraordinært årsmøte holdes når styret finner det nødvendig eller minst tjue av foreningens medlemmer forlanger det. Den korteste innkallingsfrist for et slikt møte er fjorten dager».
Dersom minst tjue av foreningens medlemmer forlanger at det skal avholdes ekstraordinært årsmøte før våren 2021, vil det nåværende styre organisere et slikt møte så fort myndighetenes helseråd tillater det.

Ta også gjerne kontakt hvis det er spørsmål eller merknader til dette.
https://trondhjemshistoriske.no/kontakt

Med vennlig hilsen på vegne av styret i Trondhjems Historiske Forening
Jakob Maliks
styreleder

Utsatt årsmøte i THF

Årsmøtet i THF utsettes på ubestemt tid så lenge koronasituasjonen tilsier det.

Julemøte

Lørdag 7. desember kl. 13.00 er det klart for vårt tradisjonsrike julemøte. Det holdes på Suhmhuset, og årets innlegg vil være ved Ingeborg Stensrud (f. 1970).

Ingeborg Stensrud er historiker, og jobber som universitetslektor ved program for arkiv- og samlingsforvaltning på NTNU. Hun tok i 2018 doktorgrad ved NTNU med avhandlingen «Europe not taken for granted: The Ford Foundation’s exchange programs in Eastern Europe in the 1950s and ’60s».

Hun skal fortelle oss sin families historie, og hvordan de er bundet sammen med Trondheims, i egenskap av at de eide og drev blant annet Britannia Hotell.

Ingeborg og Kristoffer Stensrud, fra henholdsvis Nordfjord og Øvre Eiker, fikk seks barn og drev tre hoteller sammen. Historien om den livsreisen de tok, fra det «gamle» samfunnet til det «nye», med alt det innebar; samt opplevelsen og følgene av 2. verdenskrig, deles med mange andre norske familier i det 20. århundre. At Ingeborg og Kristoffer ble eiere av Britannia Hotell og Leangen Gård i Trondheim, gir historien en ekstra dimensjon med særlig relevans for Trondheimsfolk.

Etterpå vil det tradisjonen tro bli servert kaffe og kaker. Arrangementet er gratis, og åpent for alle. Vel møtt!

Den vandrende profesjonen. Nordiske ingeniørers og arkitekters transnasjonale mobilitet 1880-1930.

Før 1930-tallet omfattet de nordiske ingeniørenes transnasjonale mobilitet hele verden, men hovedtyngden lå i det tyskspråklige Europa og Nord-Amerika, som var ledende innen industrialisering. Mange kom tilbake med nye kunnskaper, og fikk gjennomført sine ideer – Dermed fikk disse mobile teknikker en betydningsfull rolle i den nordiske industrialiseringen.

Foredrag ved Per-Olof Grönberg.
Mandag 28.10.2019, Suhmhuset kl. 19.00.
Foredraget er gratis og åpent for alle interesserte!

Foredraget bygger på boken The Peregrine Profession (Leiden, Brill, 2019), og behandler den omfattende transnasjonale mobiliteten blant ingeniører og arkitekter som ble utdannet på tekniske skoler i de nordiske landene mellom 1880 og 1919. Grönberg har lenge forsket på dette. Foredraget synliggjør de nordiske ingeniørenes mobilitet, både forbundet med arbeidsmarkedet, og i læringsøyemed. Det vil også vises til hva som kunne ha vært årsaken til deres mobilitet.

Per-Olof Grönberg ble i 2003 PhD i historie ved Umeå universitet, og var deretter postdoktor ved NTNU, før han var i Umeå igjen noen år. I 2015 ble han universitetslektor i historie ved Luleå tekniska universitet (LTU). Han har det siste året vikariert som førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Stavanger. Grönbergs forskningsfelt har hovedsakelig vært migrasjons-, teknikk- og ingeniørhistorie, og de senere år også utdanningshistorie.

Titran-ulykka i 1899. Silda, stormen og døden.

I 1899 var det meldt eventyrlige mengder sild utenfor Titran. I havna hadde det samlet seg en stor fiskeflåte på over 130 fartøy, og det var gode muligheter til fortjeneste. Av de mange båtene som gikk ut den natten for å drive drivgarnsfiske var det få som kom helskinnet tilbake. Rundt midnatt hadde fiskerne blitt overasket av en orkanaktig storm som forvandlet havet til kaos av regn, hagl, og bølger som fjell.

Selv om 120 år ikke er lenge i et historisk perspektiv, er det vanskelig for oss å sette seg inn i kystfolkets prøvelser for bare 4 generasjoner siden. Fiskeren levde med en overhengende risiko, døden var langt mer hverdagslig, og noe sikkerhetsnett for de etterlatte var det lite av. Riktig nok førte ulykka til Titran-fondet som hjalp mange av de etterlatte i tiden etterpå, men det var neppe noe å leve av.

Foredraget er ved Hans Jakob Farstad som er museumsformidler ved Kystmuseet i Sør-Trøndelag og vil fortelle om de mange tragedier og heltedåder som utspilte seg på Titranhavet natt til 14. oktober for 120 år siden.

Mandag 14.10.2019, Suhmhuset kl. 19.00.
Foredraget er gratis og åpent for alle interesserte!

Titran_141019

Bilde: Minnestøtten på Titran, Hans Jakob Farstad.

Trøndersk-jødisk historie i Trondheim 1890 – 1940

Foredrag ved Aurora Jacobsen Evenshaug, formidler og museumspedagog ved Jødisk Museum Trondheim.

Hvordan etablerte de første trønderske jødene seg i Trondheim? Hvilke omstendigheter i Øst-Europa kom de fra, og hvilke hindringer for integrering møtte de i Norge? Foredraget vil ta for seg arbeidsliv, religiøst liv og kulturelt liv i det trøndersk-jødiske samfunnet, fra århundreskiftet til 1940.

Aurora Jacobsen Evenshaug har jobbet ved Jødisk Museum Trondheim siden 2017, og har en mastergrad i europeisk kultur, med fordypning i idéhistorie, fra UiO.

Hjertelig velkommen til et interessant foredrag!

Arrangementet er gratis og åpent for alle.

Tid: Mandag 16. september 2019, kl. 19.00.
Sted: Auditoriet i Suhmhuset.

Foredrag160919

Foto: Ukjent/Jødisk Museum Trondheim.

Kirkegårdsvandring på Domkirkegården

Domkirkegården er anlagt tidlig i middelalderen, sannsynligvis samtidig med at Olav Kyrres Kristkirke og den eldre Mariakirken ble oppført på slutten av 1000-tallet. Den har følgelig vært begravelsesplass i mer enn 900 år. Domkirkegården var ofte sted for Frostatinget og Øretinget, og i sammenheng med sistnevnte ble det også slik at kongehyllingene fant sted på kirkegården.

Den nordøstligste delen av Domkirkegården ble fra 1600-tallet brukt til fattigkirkegård, og den sørøstligste delen ble i 1830 overdratt til Vår Frue sokn som dets nye kirkegård, selv om det ikke er en synlig grense mellom de to kirkegårdene per i dag. Domkirkegården er regnet som et arkeologisk fortidsminne, men er fortsatt i bruk som gravplass for familier som har gravsteder her.

Domkirkegården har ei rekke graver, til dels med praktfulle og kunstnerisk verdifulle gravmonumenter, for kjente Trondheimsborgere og -familier. Den har også et krigsminnesmerke til minne om trondheimere som ga sitt liv for Norges sak under annen verdenskrig. Mange av gravene har stor historisk verdi på flere måter, og noen av Norges fremste billedhuggere har utført gravmonumenter på Domkirkegården.

Svein Henrik Pedersen holder vandringen, som er gratis og åpen for alle. Oppmøte ved inngangsporten ut mot krysset Bispegata/Munkegata kl. 18.00 den 26. august 2019.

Hjertelig velkommen!

Domkirkegården_tidlig1900

Bilde: Domkirkegården med Nidaros domkirke i bakgrunnen. Ca. 1901 – 1930.
Foto: Maalø, Anker/NTNU UB.