VOLLAN FORDELINGSSTASJON (PAULINELUND I)
TRONDHEIM E-VERKS FØRSTE
OG ENESTE FORDELINGSSTASJON TIL 1927.
OPPFØRT 1910-11 ETTER TEGNINGER
AV AXEL GULDAHL D.E.
I DRIFT TIL 1964.
TATT I BRUK AV STUDENTSAMSKIPNADEN I 1993.
[Bilde av plaketten mangler]
Etter utbyggingen av Nedre Leirfoss kraftstasjon i årene rundt 1907 ble det anlagt en koblings- eller fordelingsstasjon i Klæbuveien ved Elgeseter.
Stasjonen ble tegnet av byens kjente arkitekt Axel Guldahl og fikk en vakker utforming på østre side av gata, på sletta nedenfor Gløshaugen, der NTHs hovedbygning tok form på samme tid. Navnet på fordelingsstasjonen ble Paulinelund, etter gården som eide grunnen i området, med hovedbygning i Elgeseter gate 16.
Axel Guldahl leverte sine tegninger til stasjonen i 1909, samtidig som han var i arbeid med kraftstasjonen i Nedre Leirfoss. Guldahl hadde i første rekke ansvar for fasadeutformingen av denne store bygningen, som bl.a. inneholder en maskinhall på ca. 57 meter. Kraftstasjonen ble støpt i betong, men forblendet med grovhugget naturstein, som forsterker inntrykket av en middelalderborg. Natursteinskledning var på mote, samtidig som dette materialet harmonerte med det rå og barske landskapet, der fossen var en sentral turistattraksjon i Trondheim. En bygning i disse omgivelsene skulle også ha ambisjoner om å utgjøre en attraksjon.
I Klæbuveien hadde Axel Guldahl andre hensyn å ta. Den nye fordelingsstasjonen ble plassert i et landlig landskap, der byen imidlertid nærmet seg med betydelig tempo. I 1910 så det ut til at dette området ville bli en del av byen med leiegårder i kombinasjon med et parkdrag fra Høyskolen og helt ned til Elgeseter gate. Den tekniske stasjonen ville bli liggende i et velpleid, urbant parkmiljø, noe som satte strenge krav til den estetiske utformingen.
Her valgte arkitekten glatte, pussede flater i stedet for grove steinvegger og la middelalderromantikken til side for en annen historiserende byggestil, moderne berlinerbarokk. Axel Guldahl var påvirket av tidens retninger innen tysk arkitektur etter studier, praksisår og egen arkitektvirksomhet i Tyskland gjennom en periode som strakte seg over 12 år, fra 1885 til 1897. I Norge åpnet han praksis i hjembyen Trondheim og gjorde seg raskt bemerket med bygninger som Fjellseter turisthotell, Levanger lærerskole og Huitfeldts palé i Kjøpmannsgata, samt Ombyggingen av Thomas Angells Hus. Berlinerskolens nybarokk går som en linje gjennom disse arbeidene og frem til den tekniske bygningen i Klæbuveien.
Etter noen års drift ble fordelingsstasjonen supplert med en større og mer moderne fordelingsstasjon et kort stykke lenger sør i Klæbuveien, Paulinelund II, i 1927. I de første årene var anleggene koblet sammen som én stasjon, med halvparten av de utgående kablene i hver av bygningene. Etter hvert som den nye stasjonen ble fullt utbygd, overtok den som hovedsentral. De to fordelingsstasjonene i Klæbuveien var i parallell drift gjennom mange år og sørget for en fordeling av strømmen fra kraftstasjonene i Nidelva og en forgrening til det høyspente fordelingsnettet.
Siden 1993 har Studentersamfundet i Trondheim vært eier av den gamle fordelingsstasjonen og utnyttet bygningen til ulike formål for studentene. Ikke minst har lokalene i mange år vært i bruk som øvingslokaler for Studentenes Interne Teater, med særlig stor aktivitet i forbindelse med Studenteruka, «UKA». Dette arrangementet har også sine kontorer og møtelokaler i bygningen, som også rommer Studentersamfundets arkiv. Blant studentene går den tidligere e-verksbygningen under det populære navnet «Trafo’n».
Adresse: Klæbuveien 1
Merket med plakett i 2001
(Teksten er hentet fra boken Hus med hedersmerke, Per R. Christiansen, 2009)
Se bygning i Googles gatevisning: https://goo.gl/maps/J3b8Z63XGGu
Les mer på NVE sine nettsider:
https://www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljo/kulturminner/transformatorstasjoner/paulinelund/
Trondhjems Historiske Forening 