Tukthuset erstattet det gamle verkshuset, som var et sted for hjemløse jenter og kvinner. Verkshuset sto fra midten av 1600-tallet øst for Domkirken. Det ble ødelagt i bybrannen i 1681 og gjenreist først 50 år senere, i 1733, på nytt sted og under nytt navn: «Tugt- og Verkshus for Trondhjems By og Stift». Den nye institusjonen var stadig en del av fattigvesenets omsorgsarbeid, men ble først og fremst en tvangsarbeidsanstalt, hovedsakelig med et kvinnelig klientell og med spinning og veving som hovedbeskjeftigelse.
I siste del av 1700-tallet utviklet Tukthuset seg imidlertid i retning av en straffeanstalt, for både kvinner og menn. Et høyt plankegjerde signaliserte at dette var et sted der folk ble innesperret mot sin vilje. I tillegg hadde Tukthuset fra 1737 og helt frem til 1830 en avdeling for radesyke, dvs. pasienter med syfilis.
Til tross for et stadig større antall straffedømte, var Tukthuset likevel lenge regnet som en mild stiftelse, en sosial institusjon, og det var dermed berettiget til midler fra Thomas Angells stiftelse. Slik ble en større utvidelse, ombygging og reparasjon finansiert og gjennomført i 1772. Fra Kongens gate fikk anlegget en stor kjøreport med atkomst tvers igjennom hovedfløyen og inn i gårdsrommet.
Etter utvidelsen fikk Tukthuset god plass, og en god del av denne kunne leies ut. En ny vestfløy ble i 1780-årene tatt i bruk av en ny arbeidsstiftelse for fattigvesenet. Denne fløyen ble malt i en annen og livligere farge enn resten av Tukthuset for å skille «ærlige» fra «uærlige», dvs. fattige fra de straffedømte. Mens hoveddelen av Tukthuset var malt rødbrun med hvit belistning, fikk arbeidsstiftelsens fløy gule vegger med hvit belistning. Fra 1822 gikk arbeidsstiftelsen inn i den nye Carl Johans arbeidsstiftelse og flyttet ut av Tukthuset i 1838. Det manglet likevel ikke på nye brukere.
Fra 1808 var noen rom i bruk som militært lasarett og som marketenteri (utsalg av dagligvarer til militære) og verksted inntil den nye slaveribygningen på Kalvskinnet (Kriminalasylet) sto ferdig i 1835. En stadig større del av Tukthuset ble imidlertid brukt til sitt hovedformål som tvangsarbeidsanstalt. I 1840 hadde institusjonen et belegg på 100 personer, og flere kom til da mannlige fanger fra Slaveriet ble overført til Tukthuset i 1879.
Arbeidsrommene besto av bl.a. en vevstue, en spinnestue og et verksted, begge med tilhørende soveplass for brukerne, rom for stamping og ullvasking og for karding av ull. Langs ytterveggen i arbeidsrommene var det satt opp tilbygg med doer, utstyrt med trekkrør for å hindre lukt. Gårdsplassen var lukket av 13 fot høye plankegjerder og hadde separate luftegårder for kvinner og menn. Det fantes også en gravplass for fanger på området.
Fra 1885 var Trondhjems Straffeanstalt offisielt navn på det gamle Tukthuset. l årene 1909-20 fungerte anlegget som landsfengsel, og det var senere, helt frem til 1970, en del av Trondheim kretsfengsel. Etter dette var deler av bygningen leid ut til Riksantikvaren, Fylkeskonservatoren og Fortidsminneforeningen, før politiet overtok lokalene i 1994. I 2009 er Vaarum marketing største leietaker i gården.
Adresse: Kongens gate 85
Merket med plakett i 1980
(Teksten er hentet fra boken Hus med hedersmerke, Per R. Christiansen, 2009)
Trondhjems Historiske Forening 