Tronka ble bygd som pleiestiftelse for mennesker som omkring midten av 1800-tallet ble betegnet som «sindssvage». Navnet Tronka er et oppnavn som tidlig festet seg på folkemunne. Det kommer av det franske ordet for kiste eller et innestengt, trangt rom – tronc. På norsk var dårekiste en annen betegnelse for bygninger og institusjoner for denne typen pasienter, med en klar antydning om at dette var et lukket bygningsanlegg.
Kalvskinnet var på 1800-tallet det viktigste området for byens sosiale institusjoner, og Tronka inngikk i den systematiske utbyggingen av ulike pleie- og hjelpeanstalter tilpasset ulike pasientgrupper. Omsorgen for uhelbredlig sinnslidende lå i Trondheim til Hospitalet, som fra 1780 hadde en egen bygning til dette formålet, det såkalte dollhus – nok en betegnelse på en slik institusjon. Behovet for slike pleieplasser var stort, og selv en utvidelse i 1800 viste seg å være for liten. Hospitalet kunne på det tidspunkt ta imot 16 sinnslidende pasienter.
I 1825 ble Ole Peter Riis Høegh engasjert til å tegne en ny bygning, og han la frem et forslag til en murbygning med 60 plasser for 60 pasienter. Etter henstilling fra Kirkedepartementet ventet Hospitalet med å sette i gang med byggingen frem til en landsplan for pleie av sinnssyke var vedtatt. Dette trakk i langdrag, og i Trondheim ble det tatt et nytt initiativ til nybygg i 1833. Hospitalpresten Gustav Adolf Lammers inngikk et samarbeid med Høegh og omarbeidet tegningene fra 1825. Presten drev i tillegg til sin prestegjerning både som arkitekt og maler, og overtok ansvaret for prosjekteringen av Tronka etter at Høegh dro fra byen i 1833.
Planen omfattet nå en trebygning, redusert i størrelse til å huse 36 pasienter. Tronka ble reist som en halvannen etasjes bygning i tømmer med valmtak tekket med krum tegl. Den 45,8 meter lange bygningen fikk et forhøyet, tverrstilt midtparti med hovedinngang fra Erling Skakkes gate, daværende Vestre gate. Tronka ble delvis tatt i bruk i 1840, to år før alt byggearbeidet var ferdig. På hver side av midtfløyen med sine fellesrom etc. fikk bygningen identiske fløyer med en midtre korridor og rom (celler) både mot gata og mot gårdsplassen. Utkastets forslag om vinduer av ulik størrelse i en fast rytme ble erstattet med like store krysspostvinduer. I tillegg til hovedinngangen fikk Tronka en portal med tofløyet dør på vestveggen. I loftsetasjen ble det bare innredet rom i midtfløyen.
Tronka ble utvidet i 1850 med to murbygninger på nordsiden med plass til ytterligere 50 pasienter. På denne siden var det også reist en større uthusbygning som ble revet i 1970-årene. Institusjonen ble holdt i drift til 1919, da anlegget ble kjøpt av kommunen, og pasientene ble overført til Østmarka. Kommunen innredet tolv mindre leiligheter i gården og satt som eier frem til 1995. Tronka hadde da stått tom i mange år og var nylig påført skade i en brann. Etter at staten overtok bygningen, er den med hele sitt gulvareal på 1100 kvm igjen satt i stand (2006) og tatt i bruk til kontorer for Statsbyggs regionkontor for Midt-Norge samt til utleie, i 2008 til firmaet Type-it AS.
Adresse: Erling Skakkes gate 66.
Merket med plakett i 1982.
Fredet i 1927.
(Teksten er hentet fra boken Hus med hedersmerke, Per R. Christiansen, 2009)
Trondhjems Historiske Forening 