Trondhjems Hospital

Trondhjems Hospital er en av Europas eldste sosiale institusjoner. Helt siden erkebispkop Jon Raudes gavebrev i 1277 har Hospitalet drevet sin virksomhet på samme sted vest i byen. Mange generasjoner hus har stått på denne eiendommen i århundrenes løp. Dagens hovedbygning ble reist i årene 1843-45 etter den store brannen i byens vestre del i januar 1842. Det er en stor teglsteinsbygning i to etasjer bygd i vinkel mot Hospitalsløkkan og Kalvskinnsgata.

Hospitalskirken ble berget i brannen, men Hospitalets bygninger i ytterkant av brannområdet gikk med. Mens planleggingen av et nytt bygningsanlegg pågikk, ble en trebygning reist i Erling Skakkes gate for de husløse «loftslemmene», de fattigste på Hospitalet. Denne bygningen ble kalt Det nye fattighuset.

Det nye Hospitalet sto ferdig i 1845. Det besto av en murbygning i empire med en lang fasade mot Hospitalsløkkan og parken ved Hospitalskirken samt en sidefløy mot øst. Bygningen var trukket et stykke fra kirken av brannvernhensyn, og det samme hensyn lå naturlig nok til grunn for valget av byggemateriale. Hovedbygningen ble satt opp der Hospitalets sinnssykeasyl tidligere hadde stått. I tillegg var det tatt i bruk tidligere bortbygslet grunn mot øst og nord.

Bygget var reist etter Broch og Stockfleths tegninger, men begge arkitektene hadde forlatt Trondheim våren 1843, og hospitalsforstander Schive fungerte som byggeleder i anleggsperioden, som startet med planering av tomten sommeren 1844. Utover høsten sto murmester Stolz for det praktiske bygningsarbeidet og gjorde råbygget ferdig i løpet av november. Mot Kalvskinnsgata fikk bygningen brukket gatehjørne, slik den provisoriske bygningsanordningen fra 1841 påbød, og østfløyen ned mot fjorden ble trappet ned i samsvar med det fallende terrenget. Opprinnelig besto denne fløyen av én etasje, og den fikk sitt nåværende utseende etter påbygging og utvidelse i 1873-75 og i 1896.

Hovedbygningens eksteriør har siden byggingen stått nokså uforandret. De pussede teglsteinsveggene var i en periode etter 1901 hvitmalte, men har i nyere tid stått malt i en karakteristisk teglsteinsrød farge. Hovedfasaden mot parken er symmetrisk omkring et relativt beskjedent inngangsparti med en tofløyet inngangsdør. I et nyere byggetrinn har hovedfløyen fått en moderne forlengelse mot vest, med et felles inngangsparti i overgangen mellom gammelt og nytt.

Etter at nybygget ble tatt i bruk, fortsatte Hospitalet som en blanding av sykehus, fattighus og asyl, men ved en omorganisering i 1866 ble institusjonen et rent aldershjem. I senere år preges driften av en differensiert eldreomsorg, der også et sykehjem for pleiepasienter inngår i helheten i en nyere fløy mot vest.

Adresse: Hospitalsløkkan 2
Merket med plakett i 1977
Fredet 1927

(Teksten er hentet fra boken Hus med hedersmerke, Per R. Christiansen, 2009)