I årene omkring 1800 ble det spilt teater på to forskjellige steder i Trondheim, begge i Prinsens gate. Mens Det dramatiske Interessentskab, også kalt Det offentlige Teater, holdt til i Daniel Lunds gård, Prinsens gate 8-10, hadde Det forenede dramatiske Selskab sine lokaler i Johan Fredrik Lohrmanns gård lenger nede i gata, Prinsens gate 18. I denne énetasjes hjørnegården mot Vestre gate (senere Erling Skakkes gate) ble det leid rom til både forestillinger og selskaper, inntil en egen teaterbygning i 1816 ble reist i Lohrmanns hage, matrikulert som Prinsens gate 20.
Arkitekt major Nicolai Wilhelm Gedde hadde tegnet et murhus i to etasjer, med en lengde på 44 alen langs Prinsens gate og en bredde på 20 alen. Innvendig fant publikum en teatersal med skrånende parkett og to gallerier båret av søyler. Fra alle de 550 tilskuerplassene var det god sikt mot den skrå scenen midt imot. Taket var vakkert dekorert, det samme gjaldt gallerienes paneler og søylehoder. Tross senere ombygginger av teatret er denne teatersalongen fra 1816 beholdt i sin opprinnelige form gjennom alle år, fra 1997 kalt Gamle Scene.
I tillegg til det store midtrommet med scene og sal besto den første teaterbygningen av en smal forgang med inngang til salen. En publikumsfoajé manglet, men forfriskninger kunne kjøpes hos madam Lohrmann i hjørnegården. Skuespillerfoaje’ var innredet i et rom mot nord i andre etasje, og herfra entret de første aktørene scenen til den offentlige generalprøven på komedien «Elisa Werner» kl. 17 torsdag 19. desember 1816, og til premieren til samme tid dagen etter.
I 1858 ble Lohrmanns gård revet og erstattet med et murbygg i forlengelsen av teaterbygningen. Arkitekt for nybygget var Heinrich Ernst Schirmer, som på denne måten ga teatret sin endelige form, med publikumsfoajé og kafé i anleggets søndre del. Trolig ble det samtidig bygd på en korridor langs scenen og salongen på gårdssiden.
Neste bygningsmessige endring kom i 1890, da Karl Norum utarbeidet planer for eksteriørmessige utbedringer. Tegningene er ikke kjent, men de lå til grunn for en ombygging av inngangspartiet mot Prinsens gate og en dekorering av hovedfasaden. I fire høye, rundbuede nisjer på veggen malte Arne Fladager de fire musene Terpsichore, Melpomene, Thalia og Polyhymnia, som alle forbindes med teater og skuespillerkunsten.
Flere mindre ombygginger i første halvdel av 1900-tallet ga bedre garderobeforhold for både skuespillere og publikum, og det ga utvidet verkstedsplass i nordfløyens underetasje. Nye tekniske rom kom til ved ombyggingen i 1947-48, med Helge Thiis som arkitekt. Disse arbeidene omfattet i tillegg hovedinngang, publikumsgarderobe, trappehuset og kafélokalet (Grand Café/Theatercafeen), som etter en stund med privat drift ble en del av Trøndelag Teaters virksomhet og ansvar.
Teaterbygningen ble fredet i 1969 og var eid av Det Trondhjemske Theaterinteressentskab til 1973.
Etter mange års debatt om nytt teater eller utvidelse av det eksisterende teatret ble det i årene 1995-97 reist et stort tilbygg på vestsiden, tegnet av 4B Arkitekter. Nybygget fikk egen inngang fra Leüthenhaven og publikumsfoajé langs Erling Skakkes gate, sammenføyd med det gamle publikumsarealet. En stor sal med 524 publikumsplasser utgjør en hoveddel av tilbygget, som dessuten har to mindre scener og store og moderne tekniske rom og andre nødvendige praktiske fasiliteter.
Adresse: Prinsens gate 18-20.
Merket med plakett i 2005.
Fredet i 1969.
(Teksten er hentet fra boken Hus med hedersmerke, Per R. Christiansen, 2009)
Trondhjems Historiske Forening 