Ved Torvets nordøstre kvadrant ble det i den mest hektiske byggeperioden på 1700-tallet også bygd med betydelige ambisjoner. Igjen ble det sagt at det sto en kvinne bak. Her eide apoteker og hoffagent Otto Sommer (Løveapoteket) grunn fra 1770 og kjøpte opp flere mindre hus for å gi plass til en stor og staselig trebygning. En viktig pådriver i dette prosjektet var Sommers kone Johanna (Hanna), søster av en av byens rikeste kjøpmenn, Hilmar Meincke. Den nye gården ble bygd som et firkantet bygningsanlegg med en ca. 29 meter lang hovedfløy mot Kongens gate og en nesten like lang sidefløy i samme stil mot Torvets nordøstre kvadrant. Bygningen ble fundamentert noe høyere og fikk en større etasjehøyde enn Hornemannsgården. I tillegg ble den bygd med seteritak og en lignende midtark med buet avslutning som på Møllmanns gård. På denne måten forsøkte ekteparet Sommer å overgå naboen på motsatt side av Kongens gate, mens de målte krefter med Møllmanngården på skrå over Torvet og lett overskygget stiftamtmann Johan Wibe von der Ostens noe mindre palé tvers over Munkegata, bygd på slutten av 1760-tallet.
Hovedinngangen mot Kongens gate ble flankert av to toskanske søylepar kronet av en lav attika, der det senere ble satt opp en svane som apotekets symbol. Innvendig var det god plass. Blant annet hadde huset en dagligstue på 56 kvm i østre del av hovedfløyen mot Kongens gate og en storstue på 77 kvm på det sørvestre hjørnet, med fire vinduer mot Kongens gate og to mot Torvet. Dette rommet hadde håndmalte scener fra Josefs historie. Her satt Hanna Sommer som enke fra 1792 og helt til hun døde i 1832, 104 år gammel. Ny eier ble apoteker Christian Frederik Møllerop, som foretok en betydelig ombygging av gården i 1835 og flyttet Svaneapoteket hit fra Munkegata 21.
Veggmaleriene i den store stuen ble tatt vare på, men er senere forsvunnet. Under byggearbeidene ble seteritaket med midtark omgjort til et enklere valmtak, mens vinduene mistet sin opprinnelige frodige utforming og dekor til fordel for ren empire.
Ved en ny ombygging, ledet av arkitekt Erling Gjone i 1935-36, ble gulvene i første etasje senket, og den høye trappen mot Kongens gate ble fjernet. Gården ble i 1970 kjøpt av Trondhjems Sparebank som planla et nybygg på tomten, men dette prosjektet ble skrinlagt da det møtte kraftig motstand blant byens befolkning og i de antikvariske myndigheter. Trondhjems Historiske Forening gikk i spissen for bevaringsaksjonen og ledet det første demonstrasjonstoget i Trondheim til forsvar for byens særegne trearkitektur.
Gården ble snart solgt videre til Den norske Samemisjon, som sørget for en pietetsfull videreføring av gårdens tradisjoner, både som kulturminne og som en aktiv og fungerende forretningsgård, med apotek i første etasje. En innvendig modernisering ble foretatt i 1973, og i 1996 ble de hvite ytterveggene overmalt i en lys gul okerfarge.
Adresse: Kongens gate 14b.
Merket med plakett i 1981.
Fredet i 1983.
(Teksten er hentet fra boken Hus med hedersmerke, Per R. Christiansen, 2009)
Trondhjems Historiske Forening 