Det nye Slaveriet på Kalvskinnet ble tatt i bruk i 1835. Det hadde stått ferdig to år før, men åpningen ble utsatt i påvente av at Gevaldigerboligen skulle stå klar til å ta imot nødvendig fengselspersonale. Slaveriet er et godt eksempel på datidens prinsipper for fengselsarkitektur og oppbevaring av fanger. Det solide huset er oppført i pusset mur og gir med sin store bredde, tunge halvvalmtak, sitt kraftige inngangsparti med en relativt liten dør, samt en fasade med små gittervinduer og et dystert preg, selv om de hvitmalte veggene, både ute og inne, har lettet noe på dette i nyere tid. Innvendig forsterkes dette inntrykket med tykke skillevegger, nakne fengselskorridorer og tunge celledører, som i stor grad er bevart. I alle tre etasjer har bygningen en oval sentralhall. Fengselscellene var lagt til bygningens østre del, der to midtkorridorer ga godt overoppsyn med de innsatte, samt til loftet, der det var syv arrestlokaler, tre av disse «mørke Arrester eller saakaldte Kuller». I disse cellene ble fangene lenket fast til veggene og påsatt tunge lodd, for å redusere faren for angrep på personalet og rømning. Utenfor bygningen sto et høyt og solid gjerde, som først ble fjernet da Kriminalasylet ble lagt ned i 1961.
Fengslet ble opprinnelig vekselvis betegnet som «Trondhjems Fæstnings Strafanstalt» eller «Slaveriet ved Skandsen, men ble i dagligtale helst kalt Slaveriet. I 1879 ble dette fengselet nedlagt som selvstendig institusjon og innlemmet som en del av Tukthuset. De mannlige fangene ble overført dit, mens Slaveriet ble brukt som kvinnefengsel frem til 1881, da cellene igjen fikk mannlige fanger. Mellom 1888 og 1895 sto bygningen delvis tom og ble bare benyttet som reservefengsel. Fra 1895 kom det igjen fanger på permanent basis, for en stor del langvarig. Her ble landets første kriminalasyl opprettet, de første tre årene med bruk av cellene i første etasje, og fra 1898 med bruk av andre etasje i tillegg. Til sammen hadde institusjonen plass til 50 innsatte, til dels psykisk syke kriminelle. Mange av disse ble sittende i svært mange år på Kriminalasylet. De siste som var igjen ved nedleggelsen i 1961, ble overført til Reitgjerdet. Siden ble Kriminalasylet bare brukt til lager i flere år.
I 1980-årene overtok politiet i Trondheim en del av bygningen, delvis som et lokale til sosiale formål, men også for å bygge opp en historisk samling med politi- og kriminaleffekter, et politimuseum. Samlingen ble etter hvert åpent for publikum, men ennå drevet på frivillig basis av politiet. I 1990-årene utviklet dette siste seg videre til et større og mer ambisiøst prosjekt, et nasjonalt rettsmuseum. Norsk Rettsmuseum ble formelt opprettet av Justisdepartementet i 2001 og gjort til et museum med egen fagstab som arbeider med permanente og skiftende utstillinger og en stadig økende museumssamling. Museet har utarbeidet planer for å ta i bruk også andre offentlige bygninger på Kalvskinnet.
Adresse: Kongens gate 95
Merket med plakett i 1980
(Teksten er hentet fra boken Hus med hedersmerke, Per R. Christiansen, 2009)
Trondhjems Historiske Forening 