Schnitlergården

I slutten av 1720-årene flyttet offiseren Peter Schnitler til Trondheim «for at have der bedre Leilighed til at opdra og lade oplære sine Børn». Etter flere års krigsinnsats i Den store nordiske krig ville Schnitler slå seg til ro, og han fant seg hustomt på det fredelige og nesten ubebygde Kalvskinnet utenfor selve byen. Her sto familiens hus ferdig i 1729. Sammen med kona Sophia Meitzner og barna ble han boende i mange år, og de fikk den roen de hadde ønsket seg. Noen større byggeaktivitet kom ikke på Kalvskinnet i Peter Schnitlers tid.

Schnitler var dansk av fødsel som så mange av offiserene i den dansk-norske hæren på denne tiden, født i København i 1790. I ungdommen utdannet han seg til jurist ved universitetet i Rostock og fikk en halvmilitær stilling som auditør og regimentskvartermester ved det Viborgske regiment. Krigen førte ham etter hvert til Norge, og fra 1717 hadde han en tilsvarende stilling i 1. Trondhjemske nationale infanteriregiment. Året etter deltok han i forsvaret av Trondheim under Armfeldts beleiring. Han ble forfremmet til kaptein og fikk fra 1719 kommandoen over Det størenske kompani. I 1720 flyttet han som nygift til gården Høyset i Horg som lå sentralt i kompanidistriktet, men noen år etter vendte han altså tilbake til Trondheim, der han slo seg til for godt i sitt nye hus som på mange måter kan minne om ei trønderlån fra bygdene.

I Trondheim er Peter Schnitlers navn først og fremst knyttet til den røde, sjarmerende gården i Sverres gate. Men mange kjenner også navnet fra norsk historie og for den innsatsen han gjorde for å fastlegge grensen mellom Norge og Sverige. I 1730-årene fortsatte han som sjef i Det størenske kompani samtidig som han arbeidet som juridisk konsulent i byen, bl.a. for Thomas Angell og oberst Johan von Mangelsen. Obersten var på denne tiden med i grenseforhandlingene med Sverige, et arbeid også Schnitler ble trukket inn i. I årene 1742-45 foretok han lange befaringer i grenseområdene fra femundstraktene og helt nord til Finnmark, og de grundige undersøkelsene hans, trykt i Peter Schnitlers grenseprotokoller, var av avgjørende betydning for den endelige grenseavtalen med Sverige i 1751, et halvt år før Schnitler døde.

Huset på Kalvskinnet lå landlig til så lenge Peter Schnitler levde. Rett etter hans død solgte arvingene til byens nyetablerte sukkerraffinaderi, som reiste den store fabrikkbygningen Sukkerhuset kloss inntil. I mange år fungerte Schnitlergården som kontorbygning for E. C. Dahls Bryggeri og ble holdt i god stand. Den samme gode pleien fikk gården senere som bolig for bryggeridirektør Jørgen B. Lysholm i 1960- og 70-årene, og deretter som administrasjonslokaler for universitetsledelsen og Vitenskapsmuseet, før bygningen fikk ny eier og ble leid ut til Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Adresse: Sverres gate
Merket med plakett i 1982

(Teksten er hentet fra boken Hus med hedersmerke, Per R. Christiansen, 2009)