E-verkets bygninger i Klæbuveien består av en transformatorstasjon ved Vollan og en noe yngre, stor og langstrakt fordelingsstasjon litt lenger sør i gata. Begge fikk opprinnelig navn etter den gamle eiendommen Paulinelund, hhv. Paulinelund I og II. Den eldste av disse ble tegnet av arkitekt Axel Guldahl i 1909 og tatt i bruk i 1911.
Bygningen ble satt opp i forbindelse med utbyggingen av Nedre Leirfoss og den nye kraftstasjonen der, som også ble tegnet av Axel Guldahl. Bygningskroppen er tilnærmet kvadratisk og har et valmet, nesten pyramideformet tak. Huset har på grunn av en leilighet i andre etasje en vindusløsning som en normalt finner på bolighus, og kan i det hele minne om en fornem privat villa.
Fordelingsstasjonen som sto ferdig i 1927, er derimot et mer utpreget offentlig bygg med sine stramme, nokså lukkede fasader. Men funksjon og de rent praktiske nytteformål bestemte ennå ikke utforming og utseende på slike bygninger som innvendig i høy grad var preget av en helt bestemt virksomhet.
Mens nybarokken, og til dels jugendstilen, preget Guldahls bygning, er det gammel herregårdsarkitektur som ser ut til å ha påvirket Hagbart Schytte Berg i hans arbeid med fordelingsstasjonens utforming med rene linjer, streng symmetri og beskjeden dekor. Fasadene er i upusset tegl og har en sokkel kledd med naturstein. Balansen i bygningen understrekes av den midtstilte takrytteren med det slanke og spisse tårnet. Bygningen har valmtak og en rekke kobbhus, like symmetrisk plassert som vinduene.
Tekniske installasjoner opptok det meste av plassen i kjelleren så vel som i første og andre etasje i den ca. 45 meter lange bygningen. I kjelleren ble det montert kabelinntak og skinnebrytere for kablene, akkumulatorbatteri for nødbelysning, releer og automatisk kobling av oljebryterne. I første etasje ble det i betongceller installert oljebrytere for inn- og utgående kabler, overspenningsbeskyttelse og stasjonstransformator. I andre etasje var samleskinnene anbrakt i dobbel rekke, en innkoblingsmotstand for kablene, spenningsforhøyere, kontrollrom etc. Disse tekniske innretningene er naturlig nok etter hvert skiftet ut og modernisert i takt med tiden, og anlegget har vært i kontinuerlig bruk.
To sidefløyer var planlagt alt fra 1920-årene, men disse kom til først lenge etter og da i en annen form enn opprinnelig planlagt. En søndre tverrfløy fra 1941 og en «betongkloss» som utvidelse mot nord på 1960-tallet, preget av sin tid og rent tekniske behov. Bygningen langs Klæbuveien fungerte som vaktsentral frem til 1979 og mistet etter hvert sin funksjon som teknisk bygg. I 2006 ble bygget solgt av Trondheim Energi til private eiere for ombygging til 28 mindre selveierleiligheter.
Adresse: Klæbuveien 20
Merket med plakett i 2001
(Teksten er hentet fra boken Hus med hedersmerke, Per R. Christiansen, 2009)
Se bygningen i Googles gatevisning: https://goo.gl/maps/xxReKhJvwE52
Les mer på NVE sine nettsider:
https://www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljo/kulturminner/transformatorstasjoner/paulinelund/
Trondhjems Historiske Forening 