Ørens mekaniske Værksted og Jernstøberi A/S ble anlagt av ingeniør Edvard I. Olsen i 1884 på den oppfylte øra ved det gamle ferjestedet nedenfor Bakke bru. På dette smale landområdet mellom elva og Innherredsveien, til sammen 5 mål, ble det bygd opp en betydelig virksomhet med en stor arbeidsstokk.
I sine første år drev verkstedet mest med mindre skipsreparasjoner, men fra 1893 drev bedriften et jernstøperi som stadig ble utvidet. I tidlig etterkrigstid hadde støperiet en samlet gulvflate på 800 kvm, mens verkstedet fylte 1000 kvm gulvflate. Ved århundreskiftet var det anlagt nye kaier, og i 1903 ble det anlagt to beddinger for båtbygging. Produksjonen dreide seg først og fremst om kystbåter, fiskefartøyer og slepebåter. I tillegg ble det foretatt en rekke ombygginger, bl.a. forlenging av fiskebåter.
I 1910 fikk verkstedet sin første opphalingsslipp, bygd for båter med en kjøllengde opp til 135 fot. I 1921 ble en ny slipp bygd i Ferjemannsallmenningen, men kapasiteten ble snart sprengt, og bedriften gikk til innkjøp av Ilens Skibsverft som hadde to slipper i Ilsvika.
I mellomkrigstiden ble driften i stadig større grad dreid mot reparasjon av skip samt produksjon av jern- og metallstøpegods. I 1929 overtok verkstedet samtlige maskiner på Bakklandets mek. Verksted. Ovner og komfyrer var noen av de kjente produktene fra dette mekaniske verkstedet. Det ble dessuten levert transportanlegg, heiser, lasteapparater, gruvevogner, kulemøller, tanker, dampkjeler, turbinrør, lukemaskiner, ulike jernkonstruksjoner samt spesialmaskiner og apparater til industrien. Utenfor verkstedsområdet drev Ørens mek. Verksted en del med reparasjoner av maskinelt utstyr, ikke minst i ulike fabrikkanlegg. Det store kjørbare heisetårnet under byggingen av vestfronten på Domkirken i mellomkrigstiden er et eksempel på Ørens konstruksjoner.
Ingeniør Olsen eide Ørens mek. Verksted til 1909, da bedriften gikk over til et aksjeselskap med Trondhjems Handelsbank som hovedaksjonær. Ved bankens kollaps i 1926 ble selskapet nedlagt, og driften av verkstedet var truet. Dette ble forhindret ved at ingeniør Olav Moxnes og bedriftens formenn dannet AS Skibs- og Fabrikkreparasjoner, som leide maskiner og lokaler og fortsatte virksomheten. I 1929 ble det dannet et nytt AS Ørens mek. Verksted som kjøpte hele anlegget og drev videre med Moxnes som administrerende direktør til inn i etterkrigstid. I 1967 ble bedriften kjøpt opp av Ila og Lilleby Smelteverker, og driften fortsatte frem til 1987, de senere årene mest med bygging av fiskefartøyer.
Etter nedleggelsen har bebyggelsen på verfts- og verkstedsområdet i stor grad blitt tatt hensyn til i den store utbyggingen ved nedre del av elveløpet. Ørens gamle teglsteinshus er tatt i bruk til ulike kontorformål, mens Gulbrygga ble flyttet på 90-tallet og innredet som restaurant, Ørens Kro. Nedre Elvehavn AS var eier inntil 1996, da Øren Eiendom DA overtok med Ivar Koteng som hovedeier.
Adresse: Verftsgata 4
Merket med plakett i 2002
(Teksten er hentet fra boken Hus med hedersmerke, Per R. Christiansen, 2009)
Trondhjems Historiske Forening 