Norges Bank fikk sitt hovedsete i Trondheim kort etter etableringen av banken i 1816. Den solide oppslutningen fra byens side om bankens grunnkapital («sølvskatten») skal ha vært utslagsgivende for lokaliseringen, som fant sted i 1818. De første årene fikk den nye nasjonalbanken plass i Stiftsgården, der hvelvkjellerne ble tatt i bruk som bankhvelv.
I 1819 ble hjørnegården i Kongens gate 1 innkjøpt. Dette var Thomas Angells tidligere gård fra ca. 1760, en trebygning med solide hvelvkjellere. Banken hadde opprinnelig til hensikt å klare seg med den eksisterende bygningen, og ingeniørløytnant Mandall, senere Oberstløytnant ]. C. Ræder, ble engasjert for å sette gården i nødvendig stand samt oppføre et tilbygg i mur. Denne planen ble imidlertid lagt til side til fordel for riving av gården og bygging av en stor murgård på de gamle kjellermurene. Byggearbeidene startet våren 1829 med fire murere fra København og varte til 1833, I denne perioden holdt banken til i Dessengården, som lå på hjørnet av Vår Frue gate og Vestre gate (senere Erling Skakkes gate).
J.C. Ræders tegninger ble lagt til grunn for oppførelsen av den store gården med fløy mot både Kongens gate og Kjøpmannsgata. Ræder ledet selv byggearbeidene i den første tiden, men kom på kant med både arbeiderne og bankens direksjon. Fra 1830 overtok arkitekt Peter Riis Høegh byggeledelsen og det videre arbeidet med den énetasjes gården. Ræder hadde gått inn for to etasjer, men direksjonen ville begrense prosjektet i størrelse. Med sokkeletasje og betydelig høyde på hovedetasjen, alt i pusset narturstein, ble det likevel et ruvende bygg som reiste seg. En gesimshøyde på 13 alen, nesten 8 meter, gjorde at bygningen var like høy som ordinære toetasjes bygninger. Den rundbuede hovedinngangen i Kongens gate ble lagt helt mot det brukne hjørnet mot Kjøpmannsgata, mens kjøreporten fikk tilsvarende utforming og ble lagt i den andre enden av nordfløyen, slik at fasaden fikk en symmetrisk oppbygging med et midtstilt trapesformet takoppbygg over et svakt fremspringende midtparti (risalitt). Midt på 1800-tallet var det i tillegg murt opp fløyet mot både sør og vest, slik at anlegget fikk et lukket gårdsrom.
Etter at Norges Bank flyttet sitt hovedsete til Oslo (Kristiania) i 1897, ble bankbygningen i Trondheim ombygd i 1899-1900 etter tegninger av arkitektene Lars Solberg og Johan Christensen. Hovedinngangen ble plassert midt på fasaden mot Kongens gate og gitt en klassisk utforming med doble søyler på hver side. Hele bygningen fikk en forblending av rød upusset teglstein. Norges Bank brukte bygningen frem til 1993, da den vederlagsfritt ble overført til Trondheim kommune under forutsetning at den ble brukt til kulturelle formål. Det ble utarbeidet planer for et bymuseum/byhistorisk senter, men i stedet ble huset leid ut til den nye institusjonen Vitensenteret for formidling og opplevelse av teknikk og naturvitenskap. Mye av det gamle interiøret er beholdt i bygningen, som forteller sin spesielle og stolte historie bl.a. gjennom sine murte bankhvelv og påkostede innredningsdetaljer.
Adresse: Kongens gate 1.
Merket med plakett i 1994.
(Teksten er hentet fra boken Hus med hedersmerke, Per R. Christiansen, 2009)