Nidars fabrikk på Lademoen ble påbegynt i 1913, ett år etter at firmaet ble etablert under navnet Munken Chokoladefabrik AS. Det viste seg imidlertid at dette navnet allerede var i bruk, og navneskiftet til Nidar Chokoladefabrik ble gjort tre uker senere, i juni 1912.
Tomt til en fabrikkbygning ble kjøpt av grunneier Odin Næss på Ulstadløkken på Lademoen i august samme år, for 26 000 kroner. Tomten var en parsell av landstedet Ulstadløkken gård som ble stykket ut til leiegårder og gategrunn i årene umiddelbart før første verdenskrig.
Byggearbeidene på fabrikken fortsatte i 1914, og våren 1915 sto den store treetasjes teglsteinsbygningen ferdig. I april kunne produksjonen settes i gang, med Karl Oluf Karlsen som disponent og tyskeren Heinrich Schultze som verksmester. Bak etableringen av fabrikken sto kjente kjøpmenn og næringslivsfolk i Trondheim, som Wilhelm Hoff, Birger Kvenild, Ivar Lykke, Jacob Holst og Trygve Jørgensen samt firmaer som H. & F. Bachke og H. Hanssen & Søn. Til sammen fordelte aksjekapitalen seg på 82 deleiere.
Fabrikken ble startet på et gunstig tidspunkt når det gjaldt forbruk og etterspørsel etter nærings- og luksusvarer. Med verdenskrigen fulgte et økonomisk oppsving for en sjøfartsnasjon som Norge. Prisene steg, men det gjorde også kjøpekraften, noe som førte til god avsetning og fortjeneste på produktene. Men krigen skapte også problemer, først og fremst i tilførselen av den viktigste råvaren for sjokolade, kakaobønner. I tillegg ble leveringen av spesialmaskiner rammet. Samlet sett gikk driften over all forventning, og produksjonen ble tredoblet i løpet av andre driftsår. I 1917 var overskuddet på 320 000 kroner, mot en forventet profitt på 20 000 kroner.
Behovet for et andre byggetrinn på fabrikken meldte seg raskt og en videre utbygging som gikk helt frem til hjørnet mellom Ulstadløkkveien og Anders Buens gate, var ferdig da bedriften gikk inn i en vanskeligere periode. Staten innførte avgift på sjokolade og andre sukkerprodukter som reduserte lønnsomheten, og midt på 20-tallet bidro økt kroneverdi til en lavere omsetning. Frem til 1928 sank produksjonen fra 1100 tonn til 430 tonn i året, og aksjekapitalen måtte fornyes.
I løpet av 30-tallet opplevde Nidar en jevn vekst, og det ble lagt planer for et nytt fabrikkanlegg utenfor byen. En tomt på 30 mål ble kjøpt av gården Belbuan i Strinda i 1939. Utbyggingen ble forsinket av krigen og ble gjennomført først godt utpå 50-tallet, med innflytting i nye fabrikklokaler i 1959. Fabrikkbygningen i Ulstadløkkveien ble siden lenge brukt av konfeksjonsbedriften Tiger, mens gården er tatt i bruk til skole- og undervisningsformål i senere år, Høgskolen i Sør-Trøndelag frem til 1995, deretter Senter for voksenopplæring i Trondheim kommune.
Adresse: Ulstadløkkveien 15/ Mellomvcicn 18b
Merket med plakett i 2003
(Teksten er hentet fra boken Hus med hedersmerke, Per R. Christiansen, 2009)
Trondhjems Historiske Forening 