Denne gården har en lang og sammensatt bygningshistorie. Ettersom det har stått en murbygning på tomten helt siden bybrannen i 1708, har det ved senere branner og ombygginger vært gjenbruk av murverk og bygningselementer, slik at en kontinuitet er bevart.
Etter bybrannen i 1708 reiste kjøpmann og rådmann Lorentz Hansen Holst den første murgården. Etter mønster fra bygninger på kontinentet ble det satt inn bokstavformede murankre i veggene, Holsts initialer LHH og hans kone Cahtrine Hansdatter Flensburgers initialer CHF. Disse jernbokstavene fulgte siden bygningen gjennom de ulike faser av gjenreisning og ombygging.
Den neste eieren av gården var Ellen Müller Midelfart, som i 1756 solgte til kanselliråd Erik (Erich) Must, og det er Must-familien som siden er blitt knyttet til gården, som på vanlig måte ved eiendommene langs Kjøpmannsgata omfattet en stripe grunn ned til elva. Must eide en stor samling naturalier og hadde et stort bibliotek. Alt dette forsvant i en brann i gården i desember 1788. I 1798 etterfulgte sønnen Ludvig Must faren som eier, både av denne bygården og av lystgården Leangen. Eiendommen i byen ble beholdt til 1820, da den ble solgt til den kjente haugianeren, kjøpmann Arnt Solem. Nytt eierskifte kom i 1829, da Solems handelsbetjent Ole Axelsen Moe overtok gården for ca. 6000 spesidaler. Moe var i likhet med forgjengeren kirkelig engasjert og var i årene 1836-41 kirkeverge for Vår Frue kirke. I tillegg drev Moe fortsatt sin handel i gården da den ble sterkt skadet i bybrannen i april 1841. Gjenreisningen skjedde imidlertid raskt, og Ole A. Moe drev videre på dette travle hjørnet til 1872 da svigersønnen E. Bratt overtok både gård og handel for 16 500 spesidaler.
Større omfang på handelen ble det etter at den nye femetasjes forretningsgården sto ferdig i 1904. Spørck & Co. etablerte seg med sitt utsalg av såpe og parfyme, og Klem Hansen med lærvarer, fra sine respektive fabrikker på Elgeseter og Kalvskinnet. Gården inneholdt dessuten kontorer og leiligheter, og føyde seg inn i det moderne bybildet som var betydelig endret ved bygging av en rekke høye murgårder i årene omkring 1900. Arkitekt Karl Norum utførte nybygget i Kjøpmannsgata 42 i tidstypisk jugendstil, som preget mye av den nye arkitekturen i Trondheim på denne tiden, bl.a. nærliggende gårder i Olav Tryggvasons gate, Krambugata og Brattørgata.
I 1980-årene ble Kjøpmannsgata 42 et viktig hus for byens friteatergrupper og andre kulturarbeidere. Dette miljøet gikk under navnet Avant Garden, som også ble et populært navn på bygningen. I 1989 ble hjørnegården knyttet sammen med det nye kulturhuskvartalet, Olavskvartalet, men beholdt sin gamle fasade mot gata.
Adresse: Kjøpmannsgata 42
Merket med plakett i 2001
(Teksten er hentet fra boken Hus med hedersmerke, Per R. Christiansen, 2009)
Trondhjems Historiske Forening 