Denne gården har navn etter marineoffiser Christian Lerche som i 1773 bygslet en husmannsplass under Elgeseter gård for å anlegge et landsted utenfor byen. Stedet ble kalt Lerchendal og snart bebygd med den store og prangende hovedbygningen. Denne bygningen hadde tidligere stått på Steindal gård og var oppført av generaltollforpakter og kammerråd Gert Hornemann elleve år før. Etter at hans kone døde i 1772, mistet Hornemann imidlertid interessen for lystgården på Steindal og solgte bygningene på gården, og senere hele eiendommen. Den store hovedbygningen ble tatt ned stokk for stokk og gjenreist omtrent uforandret på Lerchendal, også med dekor og detaljer på plass. Til og med Hornemanns merke, to kryssende horn, ble satt opp igjen, i overlysfeltet over hovedportalen sammen med årstallet 1762.
Bygningen er laftet i to etasjer og har et høyt og bratt valmtak med to skrå arker mot øst. Fasadene er symmetriske og har hovedinngang mot øst, i en inntrukket loggia, og en hageinngang med en nesten identisk portal mot parken på vestsiden. Det er antatt at byggmester Heinrich Kühnemann har vært ansvarlig for huset.
Kommandørkaptein, senere kontreadmiral Christian Lerche var kommet til Trondheim i 1752 som sjef for sjøinnrulleringen. Noen år etter at det store landstedet på Lerchendal sto ferdig, bosatte han seg i Danmark av helsemessige årsaker, og eiendommen ble solgt til bergskriver Gert Busch ved Selbu kobberverk. I tillegg til hovedbygningen hadde Lerche satt opp sidebygninger på østsiden, mens Busch bidro til bygningsanlegget med det store stabburet som fortsatt står på tunet. Da Busch døde i 1814, overtok nevøen Otto Busch i en periode før grosserer Chr. A. Lorck kom inn som eier i 1821 og fikk fraskilt Lerkendal (slik navnet etter hvert ble skrevet) som egen matrikulert eiendom. I tillegg ble det kjøpt til noe jord fra Elgeseter.
Her, som på de øvrige større landstedene og lystgårdene, ble det drevet jordbruk på eiendommen ved hjelp av forpakter. Omkring 1820 hadde Lerkendal 115 mål innmark og en besetning på én hest, syv storfe og seks sauer. Fra 1840-årene ble det åpnet et bevertningssted på gården. Opprinnelig var dette et konditori beregnet på et øvre sosialt sjikt, men etter hvert ble det utviklet som et folkelig etablissement.
I perioden 1885-90 ble noen av lokalene tatt i bruk som skole for området Singsaker-Tempe og videre offentlig bruk av gården kom med kommunens oppkjøp av eiendommen i 1917. Gårdsanlegget ble bygd om til mindre leiligheter for å avhjelpe bolignøden i byen, og Lerkendal fortsatte som kommunal leiegård til NTH ervervet eiendommen i 1959 med tanke på videre ekspansjon sør for Gløshaugen. I 1960-årene foregikk det rehabilitering av gården under ledelse av arkitekt Tycho Castberg, og hovedbygningen ble satt i stand som administrasjons-, representasjons- og møtelokaler for Norges Tekniske Vitenskapsakademi.
Adresse: Strindveien 2
Merket med plakett i 1983
Fredet i 1923
(Teksten er hentet fra boken Hus med hedersmerke, Per R. Christiansen, 2009)
Trondhjems Historiske Forening 