Leangen gård har bygninger fra tidlig 1820-tall og er dermed blant de yngste lystgårdene omkring Trondheim. Store og påkostede bygninger hadde eiendommen imidlertid helt siden den ble skilt ut som Leangen nordre (også kalt Leangen lille) i 1736.
Første eier var oberst P. C. Wisløff som solgte videre til kjøpmann Lorentz Angell i 1744, før gården kom i familien Musts eie i 1757. Rådmann og kanselliråd Erik Must benyttet Leangen som landsted og sommerbolig, mens den neste eieren, sønnen Ludvig Must, etter hvert holdt til på gården året rundt da han overtok i 1798.
Det nye gårdsanlegget ble oppført 1821-22 og besto av nybygde eller sterkt ombygde hus. Den nye bebyggelsen markerte proprietær Musts velstand og smak, med empirebygninger i tre og med kontinentets steinarkitektur som tydelig forbilde. Hovedbygningen er et trefløyet anlegg, med en forholdsvis kort fløy mot sørvest og en lang nordøstre fløy, som trolig er påbygd noe senere. Denne fløyen går ut fra hovedfløyen i ca. 100 graders vinkel og har bl.a. en stor spisesal liggende på tvers, slik at den danner et utbygg på fløyens yttervegg. Sammen med en frittliggende forpakterbolig og en bakre driftsbygning skaper denne bebyggelsen et langstrakt, smalt og intimt gårdsrom.
Bolighusene har valmtak i samme vinkel og utgjør et særdeles helhetlig bygningsanlegg, med sine imiterte kvaderhjørner i tre, horisontalbånd mellom første og andre etasje, smårutete vinduer etc. Hovedfløyen har strengt symmetrisk oppbygde fasader, med unntak av noe uregelmessig plassering av vinduene i frontfasaden. Hjørnekassene mot sør og øst illuderer kvaderstein, mens fraværet av denne detaljen på nordsiden forsterker inntrykket av denne er kommet til på et senere tidspunkt. Frem til 1916-17 hadde hovedfasaden gjennomkjørsel i midtpartiet. Da denne ble lukket og omgjort til en hall, beholdt man på yttersiden det originale, grunne og kraftig omrammete fremspringet. Dette er kronet med en klassisk, dekorert gesims over den ordinære gesimshøyden på huset.
Omkring husene ligger en stor park i engelsk stil, og veien ned til gården går gjennom en buet allé.
Leangen gård har godt bevarte interiører, særlig i hovedbygningens første etasje. Her plasserer dansesalen i den korteste fløyen (mot sørvest) seg i nasjonal toppklasse med sine håndtrykte franske papirtapeter fra 1818, et av få bevarte eksemplarer av sitt slag i verden. Motivene er samtidige scener fra Roma.
Fra familien Must gikk Leangen over til Lorentz Angell i 1860, og deretter gikk gården til rittmester Hans Peter Jenssen i 1866. I perioden 1915-27 satt konsul Arild Huitfeldt med gården, deretter hotelleier Kristofer Stensrud, inntil den ble kjøpt av Trondheim kommune i 1963. Gården har i mange år vært brukt som representasjonssted, kurs- og seminarsenter for kommunen. I tillegg ligger et kommunalt gartneri på nedsiden mot sjøen.
Adresse: Gnr. 4, bnr. 1
Fredet i 1923
Merket med plakett i 1980 og med ny revidert plakett i 2013.
(Teksten er hentet fra boken Hus med hedersmerke, Per R. Christiansen, 2009)
Trondhjems Historiske Forening 