Ingen annen gård i Trondheim har tilsvarende plass i norsk historie som Lade gård. Mens de øvrige store lystgårdene omkring byen fikk sin storhetstid med embetsmenn og handelsborgere på 1700-tallet, hadde Lade en posisjon som storgård helt tilbake i førkristen tid, som Ladejarlenes hovedsete.
Olav Tryggvason gjorde Lade til kongsgård ca. 995, men jarleslekta tok den tilbake etter Olavs fall, før Olav Haraldsen igjen gjorde Lade til kongsgård i 1015. Fra kongens eie gikk gården i middelalderen over til Bakke kloster, før den på ny ble krongods etter reformasjonen i 1537. I 1574 ble gården solgt til adelsmannen Hans Ovesen Rud som innlemmet eiendommen i et stort jordegods på Fosen og ellers i Trøndelag. Lade ble hovedgård i dette godset, og den var lenge fritatt for skatt som adelig setegård.
På 1600-tallet satt Bjelke-familien med Lade, og de solgte den ut av slekten i 1698, til generalløytnant Johan Wibe. I borgerlig eie mistet Lade sine gamle adelige privilegier, men fremsto som en enda mer fornem gård med nye bygninger reist av Wibe. I dette nye gårdsanlegget ble Frederik IV tatt imot under sitt Trondheimsopphold i 1704.
I løpet av 1700-tallet hadde Lade gård skiftende eiere. I 1809 ble den overtatt av kjøpmann Hilmar Meincke, som reiste dagens gårdsanlegg. Senere familier på Lade var Holtermann, Lossius og Holst, før Trondheim kommune kjøpte gården i 1917.
Kommunen drev selv det store gårdsbruket på ca. 500 mål dyrket mark og leide fra 1922 ut bygningene til Norges Lærerhøgskole. Denne leieavtalen varte til 1960, og etter en restaurering av bygningene kom Sosialhøgskolen inn som ny leietaker i 1963. Etter en ombygging av driftsbygningen tok skolen også i bruk denne store bygningen til undervisningslokaler. Eiendommen ble etter hvert stykket ut til ulike formål, ikke minst etter at Ladehalvøya kom inn under Trondheim kommune i 1952.
Gårdsbebyggelsen ble solgt til Reitangruppen AS i 1992, og gården har siden 1994 vært hovedkontor for dette selskapet, som er kjent for sin store dagligvarekjede Rema. Etter overtakelsen ble det gjennomført en omfattende rehabilitering og delvis tilbakeføring til opprinnelig planløsning både i hovedbygningen og i sidefløyene. Hageanlegget, som i sin tid ble utformet av Broder Lysholm Krog, ble også gjenskapt, samtidig som eiendommen fikk tilbake et stakittgjerde av samme form som det gamle, som hadde stått frem til ca. 1960.
Bygningene på Lade gård er fra tidlig 1800-tall og regnes blant hovedverkene i klassisistisk arkitektur i Norge. Markant er bl.a. inngangspartiets loggia med søyler i front. Gårdstunet, med høye trær og hageanlegg, omsluttes av tre frittliggende bygninger, hovedbygningen og to sidebygninger, mens den fjerde, vestre siden ligger åpen mot Lade kirke.
Adresse: Gnr. 414, bnr. 1
Fredet i 1923
Merket med plakett i 1978
(Teksten er hentet fra boken Hus med hedersmerke, Per R. Christiansen, 2009)
Trondhjems Historiske Forening 