Bildet over: Forsvarets egen plakett i porten.
[Bilde av THFs plakett mangler]
Festningen inngikk som en viktig del av Cicignons byplan av 1681. Anlegget ble påbegynt i 1682 og sto ferdig i 1684. På høyden rett opp for Bybrua hadde festningen en god strategisk beliggenhet, og den ga byen trygg beskyttelse gjennom mange år inntil den mistet sin opprinnelige funksjon da Trondheim ble nedlagt som festningsby i 1816. Ved nedleggelsen var det ingen bevaringsplan for festningen; med tiden skulle den gradvis forfalle. En viktig årsak til at dette likevel ikke skjedde, er at det ble beholdt en militær brannpost på festningen, med et mannskap som også tok ansvar for stell og vedlikehold av byggverkene.
Festningen er bevart slik den fremsto på midten av 1700-tallet, med unntak av kommandantboligen som ble bygd i 1825. Dette var opprinnelig et lite todelt anlegg med et toetasjes bolighus og et vakthus. Den dominerende bygningen på festningsområdet er den høye, hvitkalkede donjonen, som selv uten militær betydning ble stående som en viktig bygning i Trondheim, et landemerke i byen, og som i dag har en museal funksjon i tillegg til sine betydelige estetiske kvaliteter. Donjonen har 3-5 meter tykke gråsteinsmurer og en grunnflate på 17,5 x 14,5 meter. De ytterste 2,5 meterne mot vest er en senere påbygging og årsak til at denne ytre delen har pulttak, mens den øvrige delen av donjonen har valmtak. De hvelvede rommene i underetasjen var brukt som kruttkammer. Over kjelleren har donjonen tre etasjer, bygd opp av grovt treverk for å tåle vekten av kanonene som var plassert i andre og tredje etasje. Første etasje var innredet som bolig for kommandanten, men ble helst bare brukt i ufredstid.
Festningen har store og ruvende murverker som til dels inneholder store rom, såkalte kasematter. Disse ble opprinnelig brukt til mannskapsforlegning, lager etc., og noen er i dag tatt i bruk som moderne forsamlings- og selskapslokaler etter at festningen i senere år i stadig større grad er åpnet for allmenn bruk, bl.a. med restaurant i kommandantboligen. Med storartet utsikt over byen er festningen et attraktivt turmål for både turister og fastboende, som her kan spasere oppe på murene og ta i bruk store grøntområder til hygge og rekreasjon.
Kristiansten festning ble aldri utsatt for direkte militært angrep, men spilte en viktig rolle under den svenske beleiringen av Trondheim i 1718. På midten av 1700-tallet ble festingen betydelig utvidet og forsterket. Mot øst og nord ble det anlagt nye steinkledde voller med bombesikre rom, og i de nye forskansningene ble hovedporten bygd i 1746. Innenfor den kraftige treporten løper en 15 meter lang gang på skrå gjennom vollen. Porten med klebersteinsomramming og Frederik 55 speilmonogram ble utført av murmester Rasmus Banch.
I det nordøstre hjørnet innenfor porten er tyskernes rettersted under andre verdenskrig markert med en minnetavle over nordmenn som ble henrettet på dette stedet.
I porten har Forsvaret satt opp en bronseplakett med festningens historie i korte trekk, mens THFs plakett konsentrerer seg om Vincents Budde og hans innsats på Kristiansten i 1718. Plaketten viser også hans våpenskjold i relieff.
Adresse: Gnr. 408, bnr. 156
Merket med Forsvarets plakett i 1980, THFs plakett i 2009
(Teksten er hentet fra boken Hus med hedersmerke, Per R. Christiansen, 2009)
Trondhjems Historiske Forening 