Offentlig «skuvmil» er ikke et ukjent begrep, med en betydelig dominoeffekt ved flytting fra en etat fra et sted til et annet. En slik virkning fikk flyttingen av kruttlageret i Erkebispegården (Kongsgården) tidlig på 1800-tallet. Da det eksplosive materialet i 1801 ble anbrakt i østfløyen, nær bakeriet og kornlageret, skapte dette et åpenbart problem og behov for flytting av det militære bakeriet med sine åpne ildsteder. Kommanderende general, Georg Frederik von Krogh og stiftamtmann Angell gikk i spissen for å finne ny tomt til bakeriet. De trengte ikke å gå lenger enn til biskopens gamle eiendom i Østre gate (Bispegata), og fikk i 1805 kjøpt tomt til en ny bakeribygning i bispehagens sørøstre hjørne, øverst i Munkegata, samtidig med erverv av tomt til det nye ekserserhuset på nabotomten. Byggingen av bakeriet tok til i 1805, og to år etter kunne ovnene og huset for øvrig tas i bruk.
Det nye militære bakeriet var murt opp i tegl i én etasje, med langsiden mot sør og hovedinngang på den kortere fasaden mot Munkegata. Over murverket var det reist et høyt valmtak som ble tekket med krum tegl. En tegning fra ca. 1810-13 viser at bygningen opprinnelig sto upusset. Den ble siden pusset og malt hvit, i senere år i en lys grå farge. Den samme tegningen viser at taket var påsatt en rekke kobbhus, ni fordelt på to høyder mot Bispegata og tre på tverrenden mot Munkegata. Bakeriet beholdt sin opprinnelige funksjon til 1870-årene, da bygningen i stedet ble tatt i bruk som militært skomaker- og skredderverksted samt øvingslokale for garnisonsmusikken.
Omkring 1890 ble det innredet kontorer for brigadesjefen og kommandantskapet i Trøndelag. Hovedinngangen ble trolig samtidig flyttet til sørsiden av bygningen.
Omkring 1920 var det en tid aktuelt å bygge på en etasje for å få plass til privatbolig for distriktssjefen. Tegninger ble utarbeidet av Johan Nordhagen, men planene møtte sterk motbør lokalt. I byen var det gamle militære bakeriet blitt et for kjent og karakteristisk innslag til at det kunne endres på, mente mange. Forsvarsdepartementet innså at bygningen hadde «vokser sig fast i byens fysiognomi» og skrinla til slutt prosjektet. I stedet ble det i årene foretatt en pietetsfull tilbakeføring av eksteriøret, bl.a. flytting av hovedinngangen til Munkegata. Samtidig ble det gjennomført innvendig ombygging og modernisering. Blant annet ble rester av bakerovnene fjernet og skillevegger tatt bort for å gjøre rommene større og lysere. Den hvelvede himlingen innenfor hovedinngangen ble dekorert, og det samme ble veggene over det høye brystningspanelet, etter mønster av veggdekorasjoner i Erkebispegården.
Frem til årtusenskiftet var bygningen hovedkontor for Distriktskommando Trøndelag, militæretatens divisjonskontor. Etter en omfattende rehabilitering er lokalene i 2009 aktuelle for utleie til kirkelige funksjoner.
Adresse: Munkegata 2.
Merket med plakett i 1980.
Fredning tinglyst i 2004.
(Teksten er hentet fra boken Hus med hedersmerke, Per R. Christiansen, 2009)
Trondhjems Historiske Forening 