Knudtzongården

Med Knudtzongården og familien Knudtzon føres historien tilbake til tiårene omkring 1800 og byens fremste nærings- og kulturliv. Den unge slesvigeren Hans Carl Knudtzon kom til Trondheim i 1767 som handelsfullmektig hos Catharina Meincke Lysholm, og ble ti år senere kompanjong i hennes handelshus, C. Meincke sal. Lysholm & Co. i Kjøpmannsgata 40 (se Jenssengårdene), og i 1797 eneeier av firmaet, som fra da fikk navnet Hans Knutdzon & Co. Han ble en viktig mann i byens samfunnsliv og var betrodd mange tillitsverv og funksjoner, bl.a. som justisråd, borgermester, stortingsmann i 1814 og direktør i Trondhjems Sparebank i en kort tid før sin død i 1823.

I 1783, mens han fortsatt var Catharina Meincke Lysholms kompanjong, kjøpte Knudtzon sin egen bygård i Kjøpmannsgata 44, som han beholdt frem til sin død. Her vokste hans seks barn opp, blant dem Broder Lysholm Knudtzon, som ble tatt opp som kompanjong i firmaet, men som også viet seg til kulturelle og vitenskapelige sysler. Det siste gjorde i enda større grad broren Jørgen von Cappelen Knudtzon, som i mange år reiste omkring i Europa og ble venn av flere kunstnere, blant dem Bertel Thorvaldsen og Lord Byron.

Gården i Kjøpmannsgata 44 ble etter farens død overtatt av en tredje sønn, Christian Knudtzon, som var gått inn i firmaet noen år før. Den gamle bygningen strøk med i bybrannen i 1841 og ble erstattet med den murgården som siden har stått på denne eiendommen, opprinnelig med to sidefløyer i tillegg til hovedfløyen mot gata. Etter avviklingen av handelshuset mot slutten av 1800-tallet, drev Albrigt Knoff et kontor for sjøskadeforsikring i lokalene en tid før Det Selmerske Rederi overtok gården.

Rederiet ble etablert i 1895 av skipsmegler Albrigt W. Selmer, forretningsmannen Adolf Øien og banksjef Andreas Berg. Det ble bygd opp til en stor og lønnsom virksomhet med en betydelig skipsflåte. Etter Selmers død i 1910 ble rederiet omdannet til aksjeselskap og var i drift til 1927, i hele denne perioden med sine kontorer i Kjøpmannsgata 44.

Vinmonopolet ble året etter eier av gården og hadde sitt regionale hovedkontor her frem til 1967. Senere hadde flere forsikringsselskaper kontorer i gården, i tillegg til bl.a. Stavangerske D/ S, Vesteraalske D/S og B. Iversen & Co, som holdt til her med skipsekspedisjon og spedisjonsavdeling.

Fra midten av 1970-tallet var kommunen eier av gården, som en tid ble brukt av Trondheim folkebibliotek. Fløyene på baksiden var som før benyttet til boliger.

Da Olavskvartalet ble bygd ut mot slutten av 1980-tallet, fikk gården det nye kulturhuset som nær nabo på baksiden. Gården inngikk som en del av dette nye kulturbygget og ble tilholdssted for Trondheim Symfoniorkesters administrasjon og øvrige ansatte. Mot gata ble gården imidlertid ikke berørt av utbyggingen.

Adresse: Kjøpmannsgata 44
Merket med plakett i 2001

(Teksten er hentet fra boken Hus med hedersmerke, Per R. Christiansen, 2009)