Katedralskolens hovedbygning

I tillegg til de mange private byggherrer hadde også offentlige institusjoner sine byggeprosjekter i den aktive andre halvdel av 1700-tallet. En av disse var Katedralskolen, som fikk realisert sitt nybygg gjennom penger fra Thomas Angells Stiftelse.

Etter bybrannen i 1708 ble det reist en enkel skolebygning nordvest for Domkirkegården, men 75 år senere var denne skolebygningen i så dårlig forfatning at den ikke lenger kunne brukes. Midlertidige lokaler i Prinsens gate 22b ble tatt i bruk (lnterimskolen) mens det ble utarbeider planer for en permanent bygning.

Et utkast ble lagt frem av byens «tusenkunstner» Johan Daniel Berlin, kjent for sine mangesidige evner på både teknisk og kunstnerisk plan. Sentralt i første fase av planleggingen sto også biskop Johan Ernst Gunnerus, som så for seg et astronomisk observatorium på toppen av den nye skolen. De første regningene hadde et høyt, midtstilt tårn på taket. Berlins utkast ble sendt til vurdering hos professor C. F. Harsdorff, som var Danmarks fremste arkitekt på den tid. Han pekte på feil og mangler i de arkitektoniske proporsjonene og utførte på oppdrag av kanselliet i København er eget utkast som lå ferdig i 1777. Harsdorffs forslag var tydelig basert på Berlins opprinnelige ide, med en lignende tårnløsning over en langstrakt bygning med valmtak og sidefløyer mot vest. Romløsningen var heller ikke så forskjellig, bl.a. med en møtesal for Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i søndre del av første etasje.

I Trondheim arbeider stiftsdireksjonen i mellomtiden med skoletomt og finansiering av prosjektet. Et ubebygd areal i øvre del av Munkegata ble kjøpt av kammerråd Waager, mens byggekostnadene skulle dekkes av seks års renteinntekter fra Thomas Angells gave til byen. Det siste fikk kongelig godkjennelse på tross av at dette ifølge testamentet var midler som skulle tillegges kapitalen. Inntektene ville imidlertid ikke kunne bekoste er så stort bygg som det Harsdorff var i ferd med å tegne. Kostnadsrammen ble redusere fra 31 000 til 20 000 riksdaler, og arkitekten gikk i 1778 i gang med å revidere sitt utkast. Samme år ble tegningene til en enklere skolebygning presentert, uten det ruvende tårnet og uten sidefløyer.

Fasaden mot Munkegata ble likevel imponerende. Med en ren og enkel symmetri omkring et sentralt inngangsparti kunne bygningen i form minne om enkefru Schøllers gård, som nettopp sto ferdig lenger nede i gata. Denne likheten ble understreket av nøyaktig samme antall vinduer som i Stiftsgårdens fasade, 18 på hver side av inngangen. Den nye Katedralskolen ble imidlertid bygd i rød upusset tegl og var helt blotter for dekor og dekadente detaljer. Den danske kunsthistorikeren Weilbach har i sitt kunstnerleksikon skrevet at bygningen bekreftet at Harsdorff var «en arkitekt av Guds nåde, som forsto å frembringe kunstnerisk virkning ved der rytmiske forhold mellom de enkelte deler, uten at noen rik eller selvstendig opptredende utsmykning var nødvendig for å oppnå en mer malerisk eller plastisk enn sann arkitektonisk virkning».

Etter videre arbeid med finansieringen og en lengre byggeprosess ble Katedralskolens nybygg tatt i bruk i januar 1787. Elever og lærere kunne ta i bruk en felles, stor og åpen skolesal, der undervisningen foregikk i grupper.

Adresse: Munkegata 8
Eier: Stiftelsen Trondheim Katedralskole
Fredet i 1983
Merket med plakett i 1976. Ny plakett med revidert tekst oppsatt i 2015.

(Tekst kopiert fra boken Hus med hedersmerke, Per R. Christiansen, 2009)