I likhet med det meste av den nordøstlige delen av byen, brant gårdene langs nedre del av Kjøpmannsgata ned til grunnen i bybrannen våren 1841. Kjøpmannsgata 40 tilhørte handelshuset Jenssen. Gården var kjøpt av kjøpmann Hans Peter Jenssen, andre generasjon i denne handelsfamilien som var kommet til Trondheim med faren, Matz Jenssen, fra Sønderjylland i 1789. Gården i Kjøpmannsgata, på den tid helst skrevet Søgaden, var en større trebygning, oppført av hoffagent Broder Brodersen Lysholm i slutten av 1760-årene. Enken Catharine Meincke Lysholm drev mannens handelsvirksomhet videre fra denne gården, som etter henne var overtatt av kompanjongen, etatsråd Hans Carl Knudtzon. Fra hans dødsbo kjøpte Hans Peter Jenssen gården i 1824, og den ble brukt som bolig og kontor. I tillegg hadde også Trondhjems Børs og Trondhjems Sparebank lokaler frem til brannen i 1841.
Den eneste gården som sto igjen i dette området, var den solide Gramgården med sine tykke vegger av teglstein. Under gjenoppbyggingen på sin tomt tok også Hans Peter Jenssen i bruk murstein som bygningsmateriale. Som eier av et teglverk, Tangen bruk i Stjørdal, var det nokså naturlig, og etter en del vurdering valgte Jenssen kompakt murverk i stedet for utmurt bindingsverk, som ble brukt mange andre steder i byen under gjenreisningen.
Arbeidet med den nye gården tok til allerede sommeren 1841, og Jenssen hadde hjelp av proprietær Rosenvinge på Bakke gård med tegninger og prosjektering. Rosenvinge fikk på denne måten stor innvirkning på hvordan huset ble bygd, både når det gjaldt tekniske løsninger, rominndeling og estetisk utforming. Viktig for det endelige resultatet var også den tyske murmesteren Breitholz, som etter kort tid ble engasjert til oppførelsen. Han var en av de mange bygningsmestere og håndverkere som kom til Trondheim for å bistå, og gjøre forretninger, etter den store brannen, som i alt ødela 330 hus og 40 brygger.
Den nye Jenssengården ble reist i to etasjer som en vinkelbygning mot Kjøpmannsgata og Krambuveita. I forlengelsen av fløyen mot Kjøpmannsgata ble det satt opp en énetasjes kontorbygning, bundet sammen med hovedbygningen av en port. Mot vest, langs Hornemannsveita, ble det bygd en uthusfløy i utmurt bindingsverk. Fasadene var enkelt utført, i en nesten dekorløs senempire, i sterkt kontrast til interiørene som var rikt utstyrt.
I 1868 ble kontorbygningen ombygd etter tegninger av Heinrich Ernst Schirmer og på initiativ av Anton Mathias Jenssen, som hadde overtatt som eneeier av firmaet etter at faren var død samme år. Bygningen fikk to etasjer og ble noe høyere enn den søndre delen av anlegget. Arkitekten la lite vekt på en total harmonisering med gårdens første byggetrinn, og lot fasaden mot Kjøpmannsgata gjenspeile elementer fra italienske renessansepalasser. Ombyggingen omfattet også porten og en overbygning av portrommet. Første etasje ble fortsatt brukt som kontor, men det ble innredet en representativ leilighet i andre etasje. Det store gårdskomplekset var i familien Jenssens eie til 1961 og har senere vært benyttet til en rekke næringsvirksomheter samt boliger
Adresse: Kjøpmannsgata 40
Merket med plakett i 1999
(Teksten er hentet fra boken Hus med hedersmerke, Per R. Christiansen, 2009)
Trondhjems Historiske Forening 