Ilsvika var en av de mange lystgårdene som ble reist omkring byen på 1700-tallet. På nye eiendommer eller eksisterende gårdsbruk satte velstående byborgere opp store bygninger, anla hage eller park og la til rette for et fornemt og bekvemt landlig liv.
Gården i Ilsvika ble overtatt av den rike kjøpmannen, kammerråd Hilmar Meincke, midt på 1700-tallet. På det tidspunktet sto det en trefløyet énetasjes bygning på eiendommen. Meincke tok trolig deler av denne i bruk da han bygde opp sitt eget anlegg, den gården som siden er bevart på dette stedet.
Også Meinckes gårdsanlegg fikk tre fløyer. Ut mot fjorden ligger hovedfløyen som er murt opp i to etasjer på en høy grunnmur. I volum kan den måle seg med de største bygårdene i Trondheim på den tiden, og har bl.a. stor likhet med Thomas Angells Stuer i Kongens gate. Fasaden mot sjøen løftes bokstavelig talt av at taket har en midtark tvers over takryggen samt to mindre arker mot sjøen. De nesten identiske sidefløyene er delvis laftet, delvis murt. De løper ut i to etasjer og avsluttes i én etasje. Enden av det høyeste partiet er murt opp og har en rundbuet gjennomkjørsel i begge fløyene. Hovedinngangen er vendt mot gårdsplassen og har et avrundet trappehus, som ikke skriver seg fra anleggets tidlige tid. Opprinnelig hadde hovedbygningen også et dekorativt utformet inngangsparti fra parken på sjøsiden.
Uteområdene var viktige for lystgården og det inntrykket den skulle gi gjester og forbipasserende. Ilsvika hadde i tillegg til sin ruvende arkitektur et stort parkanlegg, både omkring husene og i et terrassert, langstrakt belte langs sjøen. Et kvadratisk lysthus med pyramideformet tak hørte med i denne idylliske delen av eiendommen, der det dessuten rant en bekk. Nedenfor parken, mot sjøen, var det på 1700-tallet anlagt militære forsvarsverker, Prins Frederiks Batteri, senere kalt Prins Carl av Hessens Batteri, som fikk mindre betydning da Trondheims befestninger ble nedlagt. Utenfor gården og parken var det omkring 1800 anlagt en stor pelekai, der selv større skip kunne legge til.
Familien Meincke satt med Ilsvika gård til 1838, da eiendommen ble overtatt av senere kemner Hans Nicolay Ellefsen. Han eide stedet til 1872 da kommunen overtok.
Mens store deler av eiendommen langs sjøen etter hvert ble lagt ut til industriutbygging, tok kommunen i bruk bygningene til sykehusformål, bl.a. difterilasarett i årene 1889 – 1907. Husene ble deretter brukt som leiligheter.
I de siste årene har Trondheim kommune gjenskapt noe av hagemiljøet mellom Ilsvika gård og fjorden etter at dette gjennom hele etterkrigstiden har vært et nedbygd industriområde. Den gamle lystgården som i mange år sto uten særlig vedlikehold, har i senere tid blitt rehabilitert.
Adresse: Ilsvikveien 28
Merket med plakett i 1982
Fredet i 1941/1966
(Teksten er hentet fra boken Hus med hedersmerke, Per R. Christiansen, 2009)
Trondhjems Historiske Forening 