Ilevollen 7, Biskop Gunnerus’ gård

I Dronningens gate 5 ble denne gården oppført i sin opprinnelige form etter bybrannen i 1708. Gården besto av en toetasjes rektangulær hovedbygning med énetasjes sidebygninger mot øst og vest. Med sitt høye valmtak ruvet den over bebyggelsen mot vest, men hadde på motsatt side av gata en annen større bygning, Grambowgården, mens det store Ridehuset lå tvers over Apotekerveita.

Eiendommen ble kjøpt av biskop Johan Ernst Gunnerus i 1765 og benyttet både som privatbolig og som samlingssted for medlemmene av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Dette lærde selskapet hadde Gunnerus startet i 1760 sammen med Gerhard Schøning og Peter Friederich Suhm, først med navnet Det trondhjemske Selskab. Biskop Gunnerus var typisk for sin tid, opplysningstiden, opptatt av en rekke vitenskaper og hadde en større samling av naturhistorisk og etnografisk materiale i tillegg til et stort bibliotek. Disse samlingene ble oppbevart i gårdens østre del, i sidefløyen mot veita. Et bilde av gården malt på slutten av 1700-tallet, viser at det var gulmalt i sin tidlige tid.

Gården ble i 1830 overtatt av tollkasserer Aage C. Schultz, som fremhevet seg på flere områder, bl.a. som en sentral person i byens musikkliv.

I 1870 ble eiendommen solgt til Andreas Myhre, som tok bygningen i bruk til hotell under navnet Britannia Hotel. Den ble i 1895 revet for å gi plass til en ny hotellbygning i mur. Eier av hotellet på det tidspunktet var Peter A. Clausen, som beholdt deler av den gamle bygningen og fikk den satt opp som privatbolig på Ilevollen, med gateadresse Ilevollen 7 og beliggenhet mot hjørnet med Vollgata. Her har den i mange år vært brukt videre som privatbolig, men ble i tillegg omkring 2000 tatt i bruk som lokale for musikkbarnehagen Musikkmanesjen.

Plaketten på Ilevollen 7 ble bekostet av botanikeren Gertrude Marsh, som i mange år har vært opptatt av biskop Gunnerus’ tidlige innsats innen hennes eget fag.

Adresse: Ilevollen 7
Merket med plakett i 2005

Tekst kopiert fra Hus med hedersmerke, Per R. Christiansen, 2009.