Til Hospitalet hørte det fra tidlig egen kirke. Den eldste kirka ble bygd før 1280 og ble stående i over 400 år. Av det gamle interiøret er det bevart en madonnafigur. Kirka unngikk de store bybrannene på 1600-tallet, men spiret ble ødelagt i en storm i 1689 og ikke gjenreist. Omkring 1700 var dette gamle kirkebygget, reist i grovt tømmer, betegnet som forfallent, og kirka ble revet i 1705.
Planer for ei ny kirke tok form fra 1702. En borger ved navn Philip Cramer sto i spissen for arbeidet og skaffet både tømmer og la frem tegninger til ei ny, korsformet kirke. Men disse planene ble lagt til side for byggmester Johan Christoffer Hempels forslag. Hempel var innvandret fra Holland og var naturlig nok påvirket av kontinental byggeskikk da han slo seg ned i Trondheim som håndverker og bygningskonstruktør. Han fremhevet seg tidlig som en dyktig fagmann og fikk en sentral posisjon i byen som «stadsbyggmester». Fra hjemlandet hadde han erfaring fra kirkebygg som egnet seg for den reformerte gudstjenesten, der ordet og prekenen var det viktigste. I en slik situasjon passet det utmerket med en mangekantet kirkemodell og et stort og åpent kirkerom.
Hempel tegnet ei åttekantet kirke med kor og våpenhus som kvadratiske fløyet i øst og vest, og han arbeidet videre med planleggingen av kirken ut ifra sin hjemlige byggetradisjon. Sannsynligvis tenkte Hempel først på å bygge den nye Hospitalskirken i stein, for dette materialet ville gjøre det lettere å utføre de mange hjørnene og ikke minst å reise det dristige sentraltårnet over det åttekantede kirkerommet. Økonomien i prosjektet satte imidlertid en stopper for ei steinkirke og forutsatte bygging i tradisjonelt treverk. Likevel holdt Hempel på sin polygonale modell, og hans tegninger fra 1704 ble lagt til grunn for arbeidet. Hjørnene i tømmerkassen ble laftet i en vanskelig 135 graders vinkel, og for å holde tårnet oppe ble fire kraftige bæresøyler reist midt i kirkerommet. Til en viss grad forstyrret disse trepilarene utsynet mot alteret og prekestolen, men ønsket om et åpent kirkerom lot seg ikke forene med et sentraltårn på noen annen måte.
Løsningen viste seg som en suksess både teknisk og funksjonelt, og Hospitalskirken ble modell for en lang rekke åttekantede kirker i Norge i årene fremover. En av de første var Bakke kirke som ble reist i 1714-15. Denne kirka var nesten identisk med Hospitalskirken, men med én alen bredere vegger og enkelte mindre varianter som tresprosser og store glassruter i vinduene i stedet for jernsprosser med blyglass som var satt inn i Hospitalskirken.
Hospitalskirken ble ikke berørt av bybrannen i 1708. Den unnslapp også, om enn bare så vidt, bybrannen i 1842. Den har i alle år vært Hospitalets egen kirke, men fungerte i perioden 1878-89 som sognekirke for Ilen menighet frem til Ilen kirke sto ferdig.
Adresse: Kongens gate 70a
Merket med plakett i 1977
(Teksten er hentet fra boken Hus med hedersmerke, Per R. Christiansen, 2009)
Branntaksten for hospitalskirken i 1766:
Hospitalets Kirke er een træe bygning, i Kirken Lukte Stoeler, ved og paa Væggen, aabne dito paa gulvet, 2de Mæssing Lyse-Kroner, et Positiw Jnstrument, jndhægnet Chor, deri Altar med Stafferet tavle, Prædikke-Stoelen og Stafferet, i Taarnet 2de Klokker, tækt med Blaae glasseret tagsteen, udvendig er Kirken med bord Panelt og Rød Mahlet, er og 12 fag 3 dobbelte højde Vindue: 1600 rd.
Kilde: http://digitalarkivet.uib.no/sat/1766brtxt/1766index.htm
Trondhjems Historiske Forening 