Det store torget midt i byen var en attraktiv beliggenhet for det ambisiøse og byggelystne borgerskapet i 1700-tallets Trondheim. På relativt kort tid ble det reist store trepaleer ved alle torgkvadrantene. Først ute var justisråd Henrik Hornemann som kjøpte en eldre gård ved sørøstre torgkvadrant i 1765. Gjennom to store ombygninger frem til 1780-årene skapte han et firkantet gårdsanlegg i to etasjer. Hovedfløyen hadde to innganger mot Kongens gate og var anlagt i en lengde på hele 43 meter, mens sidefløyen mot Torvet etter en påbygging tidlig på 1800-tallet ruver nesten like mye med en lengde på 38 meter. Karakteristisk for bygningen er de høye empirevinduene, som signaliserer en betydelig takhøyde i både første og andre etasje.
Forbilder for fornemt byggeri i Trondheim var ikke lenger general Wibes nøysomme typehus som var utarbeidet etter bybrannen i 1708, men i større grad dansk paléarkitektur. Arkitektur og innredning avspeilte eieren økonomiske, sosiale og kulturelle nivå og ambisjoner. Her kunne store ekvipasjer kjøre inn i det lukkede gårdsrommet gjennom en port på sørsiden. I Kongens gate voktet to løver i stein den ene av inngangene, og de som slapp innenfor, fikk se kostbare interiører dekorert med stukkatur og veggmalerier, bl.a. utført av Johan C. C. Michaelsen, som også var virksom i Stiftsgården, Møllmanngården, Sommergården og flere andre påkostede bygninger i Trondheim i siste del av 1700-tallet. Lite av dette interiøret er bevart, men det finnes enkelte ovnsnisjer med stukkdekorasjoner og supraporter – dvs. malte motiver over dører – som antyder hvordan noe av velstanden ble markert. Det samme gjør den 90 kvm store festsalen i andre etasje.
Byggeprosjektene omkring Torvet kunne fortone seg som en prestisjefylt konkurranse, og det oppsto snart historier om at det sto kvinner bak den store byggelysten. Tvers over gata hadde stiftamtmann Hans Ulrich Møllmann – og hans kone Gudlov Hveding Møllmann – gått i gang med et storstilt byggeprosjekt i 1767, et svært anlegg med to fløyer av tilsvarende lengde som Hornemannsgården, men med høye midtgavler og seteritak som ga bygningen en delvis tilbaketrukket tredje etasje og et ekstra ruvende preg.
Hornemannsgården var i Hornemann-familiens eie til 1865, da eiendommen ble solgt til staten. Deler av gården hadde da i en årrekke vært utleid til boliger, men ble nå sete for Trondhjems Stiftoverrett og for byens politikammer. Staten solgte i 1876 Hornemannsgården videre til kommunen. Østfløyen ble påbygd en etasje og innredet til leiligheter for ansatte i brannkorpset. I byens ivrige fornyelsesprosess etter andre verdenskrig var det snakk om å rive Hornemannsgården til fordel for et nytt rådhus på tomten, men dette ble skrinlagt etter at en generell bevaringsholdning grep om seg.
Trondheim Politikammer holdt til i gården til 1974, og lokalene har siden vært brukt av Hornemannsgårdens eldresenter, Vår Frue kirkes menighet og Kirkens Bymisjon, i tillegg til å romme seks leiligheter i østfløyen. Hornemannsgården var opprinnelig trolig malt i en grågul okerfarge, men sto hvitmalt store deler av 1800-tallet og langt inn på 1900-tallet før den igjen ble malt i gul oker.
Adresse: Kongens gate 7.
Merket med plakett i 1981.
Fredet i 1984.
(Teksten er hentet fra boken Hus med hedersmerke, Per R. Christiansen, 2009)
Les mer hos Riksantikvaren: https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F87591
Trondhjems Historiske Forening 