Gløshaugen vestre, gnr. 405, bnr. 178 i Trondheim, var opprinnelig en plass under Elgeseter gård, men ble skilt ut som egen matrikulert eiendom i 1798. Eier fra 1808 var kjøpmann Johan Christian Vogelsang, og etter hans død i 1820 forpaktet enken bort gården, før den i 1848 ble solgt til apoteker Christian Frederik Møllerop ved Svaneapoteket. Han kjøpte Gløshaugen som landsted på vegne av sin svigersønn, løytnant Sissener, som ifølge Thaulow (1919, s. 529) reiste «storartede bygninger» på eiendommen.
Hovedbygningen ble satt opp omkring 1850. Huset ble laftet i to etasjer med en lav midtstilt ark på tvers av takryggen. Med svært lav hellingsvinkel både på arken og valmtaket på sidene, gir bygningen inntrykk av å ha et nesten flatt tak. Fasadens strenge symmetri var opprinnelig understreket av den midtstilte hovedinngangen på den østre langveggen. To søyler på hver side av trappen bar et tak med samme hellingsvinkel som hovedarken, og i gavlen på trappetaket sto årstallet 1897 mens huset fungerte som døveskole. Inngangen ble senere erstattet med et vindu, og en sekundær inngang på sørsiden ble hovedinngang.
Noen arkitekt for bygget er ikke kjent, men bygningen er tydelig påvirket av den tidlige sveitserstilen som tok til å gjøre seg gjeldende i Trondheim, bl.a. på Nidareid gård, som ble tegnet av H. E. Schirmer i 1847.
Løytnant Sissener døde etter noen år, og enken ble sittende med landstedet til det ble solgt til staten i 1881. Fra 1886 til 1893 ble det drevet blindeskole i hovedbygningen, og fra 1897 til 1917 ble Gløshaugen benyttet til døveskole, Gløshaugen offentlige døveskole. Ved etableringen av denne skolen ble en «veranda med altan» på vestsiden revet. Det tidligere kjøkkenet ble gjort om til skomakerverksted. Den øvrige delen av første etasje inneholdt sysal, gymnastikksal, tre klasserom og lærerrom. Andre etasje rommet en større kirkesal, tre klasserom, et kontor og et lagerrom.
Etter døveskolens bruk av bygningen er romdelingen i andre etasje beholdt nokså uendret, med auditorium/ lesesalsplasser i den tidligere festsalen/kirkesalen. Denne midtsalen måler hele 99 kvm og har en himling innfelt i et komplisert mønster av dekorerte bjelker. Her finnes også flere sjablongmalte felter, fyllingspanelt brystning og fire hjørneskap fra husets tidlige tid. I første etasje ble det satt inn lettvegger ved en oppussing i 1960, men de opprinnelige panelte himlingene med sine takborder viser tydelig den opprinnelige planløsningen. En tofløyet dør i midtpartiet antyder en opprinnelig gjennomgående hagestue. Flere av rommene i begge etasjer har helt eller delvis sin originale kledning i behold.
Gløshaugen vestre består i tillegg av Vaktmesterboligen fra 1898, tegnet av Lars Solberg og Johan M. Christensen. Bygningen kompletterte i sin tid et gårdsanlegg som dessuten omfattet ytterligere to våningshus fra blindeskolen/døveskolens tid, et stabbur, en uthusbygning samt en 24 meter lang kjeglebane.
Adresse: Gnr. 425, bnr. 178
Merket med plakett i 1983
(Teksten er hentet fra boken Hus med hedersmerke, Per R. Christiansen, 2009)
Trondhjems Historiske Forening 