Et lett og avslappet landlig liv i lyse sommerdager gjenspeiles også i dette huset med sine sjarmerende detaljer og frodige snekkerglede. Hit trakk kjøpmann Halvor Jenssen seg tilbake fra forretningen han drev i Dronningens gate 14, med steintøy, porselen, glass, kortevarer og belysningsoljer en gross. Jenssen var i tillegg et aktivt medlem i Handelsstandsforeningen og fulgte opp en gammel tradisjon blant større kjøpmenn i Trondheim med et landsted like utenfor byen. Han kjøpte i 1863 Gløshaugen Østre, som frem til 1799 hadde vært husmannsplass under Elgeseter gård, og fikk reist ny hovedbygning noen år etter. Omkring husene lå et dyrket areal på 118 mål, som på den tiden ga en avling på 40 tønner bygg, 40 tønner havre, 250 tønner poteter og 80 lass høy. Besetningen var to hester, fire kyr og åtte sauer.
En av tidens kjente arkitekter, tyskfødte H. E. Schirmer, peker seg ut som arkitekten bak hovedbygningen, som ligner på andre småhus han har tegnet, med midtark, fremspringende tak med utskåret sperreverk i gavlene, gjennombrutt sagtakket bord under takskjegget og «blondekant» på gavlens dekkbord. De utskårne vindusomrammingene tilsvarer nesten helt dem Schirmer og kompanjongen A. F. Wilhelm von Hanno brukte på de små stasjonsbygningene de tegnet i fellesskap. Bislaget på gårdssiden med sitt gjennombrutte rekkverk, og særlig gavlfeltets dekorasjon med to «havhester» i flatt relieff, må være en romantisk arkitekts arbeid, påpeker Kerstin Gjesdahl Noach i boka Et byggemiljø. Trondheim 1800-1850 (1975). Huset regner hun for den beste representant i Trondheim for den dekorative stilen fra siste halvpart av 1800-tallet. Med tydelig impulser fra sveitserstilen har arkitekten også tilpasset seg den lokale byggeskikken ved å kle det laftede huset med tømmermannspanel og la novkassene være synlige.
Mens eksteriøret er detaljert utformet og bestemt av arkitekten, har interiøret i dette huset et mer tradisjonelt og alderdommelig preg. Dørene har muligens kommet fra et eldre hus, og eldre påvirkning ses bl.a. i storstuen mot vest, der synlige bjelker i taket er dekorert med tynne ranker og girlandere.
Gløshaugen Østre lå tidligere til Strinda kommune og kom inn under byen i 1893. Eier fra 1901 var Trondheim kommune, som leide ut stedet som tjenestebolig for bygartneren. Uthusene ble revet i 1950-årene. De besto av en bygning i vinkel mot øst og sør og var malt i gul oker. Hovedbygningen har beholdt sveitserstilens karakteristiske hvite hovedfarge med grønn kontrast i dør- og vindusomramminger samt vindskier.
I 1960 ble den gjenværende bygningen overdratt til NTH, som siden har brukt den til kontorer.
Adresse: Gnr. 405, bnr. 213
Merket med plakett i 1983
(Teksten er hentet fra boken Hus med hedersmerke, Per R. Christiansen, 2009)
Trondhjems Historiske Forening 