Trondhjems Borgerlige Realskole ble opprettet i 1781 og hadde lenge sine lokaler i Dronningens gate 8, på hjørnet mot Søndre gate. I tillegg tok skolen i 1861 i bruk en nybygd skolebygning i Dronningens gate 1b, diagonalt over krysset mellom de to gatene. Den nye skolen, Pikerealskolen, var tegnet av Schirmer og von Hanno og var i sin tid den høyeste ikke-kirkelige bygningen i byen.
Mot slutten av 1800-tallet var de gamle bygningene i Søndre gate, Gutterealskolen, i såpass dårlig stand at skolens ledelse begynte å se seg om etter alternative lokaler, og de gjorde i 1896 avtale med kommunen om kjøp av Dessengården (Lorckgården). Gården hadde adresse Vår Frue gate 1, men lå med sin fasade mot Erling Skakkes gate. Bygningen var brukt av Trondhjems Tekniske Læreanstalt, som på det tidspunktet var i ferd med å bygge sin store skolebygning i Munkegata 1. I tillegg kjøpte Realskolen den store Lysholmgården på naboeiendommen, Vår Frue gate 3. På denne siste tomten startet prosjekteringen av en ny stor og moderne skolebygning med hovedfløy mot Vår Frue gate og en kortere fløy mot Vår Frue strete og Tordenskioldsparken. Finanseringen forutsatte salg av de gamle skolebygningene, og Pikerealskolen ble solgt til Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, mens kjøpmann E. D. Mogstad ble eier av Gutterealskolen.
En arkitektkonkurranse ble lyst ut, og valget falt på et utkast fra to av byens fremtredende arkitekter, Lars Solberg og Johan Christensen. Sommeren 1897 ble Lysholmgården revet, og tomten ble gravd ut samme høst, for øvrig med en del interessante arkeologiske funn knyttet til den tette konsentrasjonen av kirkebygg i dette området i middelalderen.
De to samarbeidende arkitektene hadde tegnet et vinkelbygg i nyromansk stil med en symmetrisk fasade mot Vår Frue gate i vest. Med en forblending av tyskprodusert teglstein i forskjellig farge, lys terrakotta, med bånd av mørkere stein, fikk bygningen en klassisk kvadereffekt i første etasje, mens teglsteinen var utnyttet som elegante forsiringer ved vinduer og gesimser. Fargespillet fortsatte i veggene mot skolegården, selv om disse fasadene ble utført på en enklere måte og med stein av en rimeligere sort. Mot nord fikk bygningen et kobberkledd tårn som ble stående som et fondmotiv i Apotekerveitas akse.
Innvielsen av den nye skolen skjedde på ettersommeren i 1900. Lokalene hadde moderne planløsning, der alle klasserom hadde inngang fra en langsgående korridor med store vinduer mot øst. Innredningen hadde bl.a. et tidsmessig varme- og ventilasjonsanlegg, vasker og drikkefontener i korridorene samt spesialrom som gymnastikksal, skolekjøkken, håndarbeidssal og naturfagsal. I Dessengården var det bl.a. innredet sløydsal og tegnesal, inspektørbolig og kontorer.
En senere interiørmessig berikelse av nybygget kom i 1930-årene, da kunstneren Gustav Undersaker dekorerte korridorene i andre og tredje etasje i vestfløyen; den ene med bymotiver og den andre med motiver fra folkeeventyrene.
Trondhjems Borgerlige Realskole ble slått sammen med Trondheim kommunale realskole («Kommen» i Ila) og endret navn til Gerhard Schønings skole i 1956. En ny, femetasjes fløy ble reist i østre del av anlegget, samtidig som Dessengården ble revet.
Adresse: Vår Frue gate 1-3
Eier: Stiftelsen Trondhjems Borgerlige Realskole
Merket med plakett i 1978
(Teksten er hentet fra boken Hus med hedersmerke, Per R. Christiansen, 2009)
Trondhjems Historiske Forening 