Gamle Tollbod

Den lille røde bygningen i Kjøpmannsgata 89 peker ut stedet hvor Trondheim hadde sin tollbod på 1700- og 1800-tallet. Huset er en rest av et større anlegg av tollbygninger som lå på dette stedet frem til 1910 og utgjør en rest av tollforvalterens bolig. Beliggenheten var bestemt av byens havn, som på den tid var nedre del av Nidelva. Fra bryggene der skipene la til, var ikke veien lang til tollstedet, der det alltid satt mannskaper på vakt.

I 1727 ble det oppført en murt tollbygning til erstatning for en eldre tollbod som var bygd i tre. I tilknytning til denne murbygningen fikk tollforvalteren, kammerråd Just Wide, reist et våningshus, men den nordøstre delen av dette ble revet etter bare et par år. Grunnen var at det lå så tett opptil tollbygningen at det representerte brannfare. En mindre del av huset som lå nærmest gata ble bevart, og skulle med tiden bli det eneste fysiske spor etter det gamle tollstedet. Samtidig er bygningen også et minne om en tid med privat forpaktning av tollinntektene, mot et fast beløp til staten. Denne ordningen varte i Trondheim til 1777, da tollinntektene uavkortet skulle gå til statskassen.

Utover på 1800-tallet meldte det seg behov for større lokaler for fortolling av varer. I 1875 ble den nærliggende Meisterlinbrygga i Kjøpmannsgata 87 tatt i bruk som et supplement til selve tollboden. I tillegg til det økte plassbehovet vokste det etter hvert frem et behov for flytting av tollstedet. Etter oppmudringen av Brattøra og etablering av jernbanestasjoner og nye kaiplasser på de to kunstige øyene, virket ikke plasseringen i Kjøpmannsgata/Elvehavna lenger like sentral. En av de ansatte i tolletaten i byen, tollkasserer Aage Claudius Schultz, var en av dem som sterkest hadde ivret for en molo utenfor byen, slik at det kunne foretas havneanløp også ved bryggene i Fjordgata. Dette ville komme de mindre kjøpmennene til gode, og forslaget fra Schultz i 1840 vakte motbør blant storkjøpmennene i Kjøpmannsgata. Da denne moloen, Olsen-moloen, ble anlagt i 1850-årene var dette «skjelettet» til den nye Brattøra som vokste frem i 1870-årene, og som etter hvert førte til at tollstedet ble flyttet.

Den gamle tomten ble makeskiftet til Trondheim kommune mot en tomt ut mot Ytre Basseng, på den nordøstre delen av Brattøra. Det tok imidlertid 30 år før Stortinget bevilget penger til en ny tollbygning i Trondheim (se Trondheim Tollkammer).

Adresse: Kjøpmannsgata 89
Merket med plakett i 1999

(Teksten er hentet fra boken Hus med hedersmerke, Per R. Christiansen, 2009)