Rådhuset ble bygd opp på et gammelt fundament. I middelalderen lå fransiskanermunkenes (gråbrødrenes) klosterkirke på dette stedet, igjen anlagt på restene av en av byens tidlige kirker, Olavskirken eller Gregoriuskirken. Etter reformasjonen fikk lagmann Severin Pedersøn Skriver kongelig gavebrev på Gråbrødrekirken med tomt og kirkegård, og det gamle kirkebygget ble tatt i bruk som privatbolig. En senere eier var borgermester Laurits Bastiansen Stabell, som ved sin død i 1669 etterlot seg denne eiendommen, da benevnt som «Steenhus Gaarden». Da ble murbygningen tatt i bruk som byens rådhus, men den ble i bybrannen i 1681 påført så store skader at den ikke lenger kunne benyttes. Deler av murverket ble brukt under anlegget av Kongens gate, samtidig som en gjenoppbygging ble diskutert og planlagt. Dette prosjektet ble endelig realisert i 1702, da byggmester Johan Christopher Hempel gikk i gang med å reise et nytt bygg på den gamle tomten.
Det nye rådhuset tok etter hvert form som byens første monumentale barokkbygning og sto ferdig i 1706 med hovedfasade mot sør med en midtark over et fremskutt parti med trapperom. Mot nord var det anlagt to sidefløyer. Alt ble oppført i mur, men den østre sidefløyen fikk senere et tilbygg i tre. Rådhuset hadde to etasjer med sokkeletasje/kjeller og en høy dobbeltrapp førte opp til hovedinngangen mot Kongens gate. Rådhuset fikk et tilbaketrukket vakttårn med spir og hadde ellers de nødvendige rom for byens styre og stell, bl.a. en stor sal (Rådstuesalen) i andre etasje og et fengsel (Rådstuearresten) i rådstuekjelleren. Rådhuset ble påført skade under den neste bybrannen i 1708, men det ble reparert i løpet av kort tid og ikke nevneverdig ombygd, bortsett fra en viss endring av tårnet.
Huset hadde mange funksjoner, med rom for magistraten og de tolv eligerte menn, byens arkiv og rådstueretten. Rådstuesalen ble benyttet som allment forsamlingslokale, bl.a. til konserter. Rådstuearresten fikk med årene både berømte og beryktede fanger, blant dem Hans Nielsen Hauge, Jens Fenstad og Gjest Baardsen. Sistnevnte greide å rømme herfra i 1818. Arrestlokalet var beregnet for tolv fanger, men rommet til tider så mange som 40. Nytt fengsel fikk byen først i 1863, i Munkegata 16.
Fra 1708 ble Rådhuset stående omtrent uforandret helt frem til 1870, da det ble foretatt en ombygging etter tegninger av arkitekt Ebbel. Under dette arbeidet ble inngangspartiet senket, og den høye trappen mot gata forsvant og ble erstattet med en innvendig trappeforbindelse. Underetasjen med arrestlokalet ble vesentlig forandret for å gi plass til en moderne brannvakt. Samtidig ble vestfløyen forlenget. Fasadene fikk ny puss og enkelte middelalderinspirerte detaljer. Av innvendige resultater av arbeidene i 1870 ser vi f.eks. stukkarbeider i bystyresalen i andre etasje.
Bygningen ble tatt i bruk som bibliotek etter flyttingen av rådhusfunksjonene til Munkegata 1 i 1930-33, og noe ombygd etter tegninger av Olaf Saxe og Kirsten Wleügel. I slutten av 1980-årene ble det gamle rådhuset føyd sammen med det nye store hovedbiblioteket på nordsiden mot Peter Egges plass, tegnet av arkitektfirmaet Arnstein Arneberg i 1988.
Adresse: Kongens gate 2.
Merket med plakett i 1977.
Fredet i 1984.
(Teksten over er hentet fra boken Hus med hedersmerke, Per R. Christiansen, 2009)
Branntaksten for rådstuen i 1766:
Raadstuen. Grund Muuret bygning, Stue og Kiøkken for Vagtmæsteren og Borger arrest Cammer. Brandt-Folkes Corps de Guarde, brandt-Spøyte Stæd, det meere er arrest Kammer, foruden Kielderne, oven paa er sahlen Hvor Magistraten Samles, Politie- og Byetings-Cammer, og een Stor Sahl uden for, og med et 4 Kandtet Taarn Med Spidtz og Klokke, som hver aften Ringes til 9 slet, 16 Dobbelt Vindue-Karmer, og 11 Enkelte dito, Med i Blye Jndfattet Ruter, 5 Jern Kakkelovner, 2de opgaaende Skorsteene, tægt med Rød tagsteen, Taxeret af os for: 1500 rd.
Kilde: http://digitalarkivet.uib.no/sat/1766brtxt/1766index.htm
Trondhjems Historiske Forening 