Elgeseter var en storgård sør for byen til langt ut på 1800-tallet, da den etter hvert ble stykket opp i mindre gårder og landsteder. På 1900-tallet ble den videre desimert av byveksten, men har fortsatt sin hovedbygning i behold, oppført tidlig på 1800-tallet.
Elgeseter var i katolsk tid hovedgård i Elgeseter klosters jordegods. Etter reformasjonen ble gården krongods, dvs. innlemmet i kongens (statens) jordegods. Fra 1580 ble gården forlent til Hans Knudssøn som hadde utmerket seg militært i kongens tjeneste, mens full privatisering kom med det store krongodssalget på 1660-tallet.
Den danske Oberstløytnant Willichen var gårdens første private eier fra 1669. En senere privat eier var sorenskriver Peter Jouch i Strinda fra 1696, før gården kom i familien Klingenbergs eie i 1725. Det var tredje generasjon Elgeseter-eiere i denne familien, Hans F. Klingenberg (eier 1796-99), som startet oppdelingen av gården helt mot slutten av 1700-tallet. Utstykkingen av større parseller fortsatte i enda større utstrekning under den neste eieren, teolog Johannes Schive, som ble gift med Klingenbergs enke Adelgunde Christina.
På tidligere husmannsplasser under gården, eller på ubebygd grunn, reiste flere byborgere landsteder eller mindre lystgårder. Blant disse var Singsaker, Nidarø, Gløshaugen, Paulinegård, Hesthagen, Tilfredshet, Veisletten, Elisefryd, Valgrinda, Tempe, Valøya, Sorgenfri og Edvardsminde. I matrikkelen fra 1838 er det oppført nærmere 30 eiendommer som var skilt ut fra Elgeseter.
Elgeseter gård hadde ennå i 1819 ca. 375 mål dyrket mark og en matrikkelskyld på 1 spann og 5 marklag. Den hadde på det tidspunktet en besetning på 3 hester, 18 storfe og 12 småfe. I 1838 var matrikkelskylden redusert til beskjedne 5 ½ marklag, og gården ble i 1850 solgt til Trondheim kommune. I matrikkelen fra 1886 er det oppført 112 bruksnummer som var utskilt fra Elgeseter gård, over 80 av disse utstykket fra Singsaker, som var skilt ut fra hovedgården i 1796.
Trondheim kommune tok i bruk bygningene på Elgeseter gård til tvangsarbeidsanstalt, hovedsakelig for tiggere, drikkfeldige og arbeidssky personer, som uten dom kunne plasseres i denne institusjonen. I 1854 ble det innredet kvinnefengsel i hovedbygningen, som imidlertid egnet seg dårlig til formålet. Heller ikke et tilbygg oppført i mur med fire celler fungerte etter intensjonene, og fengselet ble nedlagt da det nye fengselet i Munkegata 16 sto ferdig i 1863 med en egen kvinneavdeling. Forstander ved tvangsarbeidsanstalten var fanejunker Halvor Halvorsen, far til arkeologen Ingvald Undset og farfar til Sigrid Undset. Hun besøkte stedet som liten og skrev om det i boka Elleve år.
I 1861 ble en tomt på vestsiden av gårdsbebyggelsen skilt ut og solgt til Søndre Trondhjems amtskommune for oppføring av en arrestbygning, det som senere ble Vollan kretsfengsel. I 1922-27 ble Statsarkivets bygning reist tett inntil gårdsanlegget, og nedenfor arrestbygningen kom Studentersamfundet i 1928-29. Hovedbygningen på Elgeseter (også kalt Vollan) har i mange år vært brukt til kommunale leiligheter.
Adresse: Klostergata 1
Merket med plakett i 2009
(Teksten er hentet fra boken Hus med hedersmerke, Per R. Christiansen, 2009)
Trondhjems Historiske Forening 