I de urolige tidene i Europa omkring 1800 var militærvesenet i Danmark-Norge tillagt stor betydning, med utbygging av forsvarsanlegg og bygninger av ulike slag. Med særlig ansvar for Norge og de norske militære styrkene ivret kronprins Frederik for å etablere et ekserserhus i Trondheim, og han var i kontakt med distriktets øverstkommanderende, general von Krogh, om dette. Tomt ble skaffet av den gamle bispeeiendommen øverst i Munkegata i 1805, og byggearbeidene kom raskt i gang. Allerede ved juletider samme år var huset i daglig bruk, men det gikk ennå ett år før taket var tekket med tegl og bygningen helt ferdigstilt.
Med samtidige planer for et nytt militært bakeri på nabotomten, er det en mulighet for at arkitekten så de to bygningene i sammenheng, i hvert fall om opphavsmannen i begge tilfeller er Nicolai Wilhelm Gedde. Ettersom han først kom til Trondheim i 1808, som sjef for Ingeniørdetachementet, er det usikkert som han virkelig var arkitekten bak den første militære bygningen på tomten, dvs. Ekserserhuset. Bygningene ble uansett tegnet med åpenbare fellestrekk, bl.a. et høyt og stort rødt teglsteinstak over en énetasjes bygning. Mens Bakeriet nødvendigvis ble bygd i mur, ble Ekserserhuset satt opp som utmurt bindingsverk med trepanel, opprinnelig malt lys grå, senere hvit og i nyere tid i gul oker. Fasaden ble lagt mot Munkegata, symmetrisk omkring en stor og kraftig portal i klassisistisk stil, med fem vinduer på hver side. Både den runde buen på portalen (arkitraven) og det trekantede (segmentformede) toppstykket rager over gesimsen, som er båret av to søyler. Utførelsen er karakteristisk for den europeiske klassisistiske steinportalen, typisk nok omsatt i tre på norsk område. Portalens store format ga et tydelig signal om militær myndighet, i tillegg til at størrelsen hadde en praktisk funksjon; her ble også hester ført inn. I den store salen foregikk det opplæring i ulike militære øvelser og disipliner, særlig i vinterhalvåret, mens opplæringen sommers tid like gjerne ble gjennomført på ekserserplassen utenfor mot vest, Ekserserhaven.
Opprinnelig hadde Ekserserhuset vinduer bare mot Munkegata. I 1868 fikk også vestfasaden mot Ekserserhaven en tilsvarende vindusrekke. l tillegg til sin militære funksjon ble bygningen stadig oftere tatt i bruk ved sivile arrangementer, som store selskaper, konserter og utstillinger. I mange år var Ekserserhuset byens «storstue» før større forsamlingslokaler ble bygd, som Turnhallen (1864), Arbeiderforeningen (1878), Cirkus (1886) og Frimurerlogen (1902). Men stadig ble mange arrangementer lagt til Ekserserhuset, bl.a. den store historiske utstillingen under byens 900-årsjubileum i 1897. På en lignende måte var Ekserserhaven et viktig samlingssted for sivile idrettslige aktiviteter i andre halvdel av 1800-tallet, som turn, friidrett, sykling og fotball. Gjennom det meste av 1900-tallet ble Ekserserhuset brukt som øvings- og gymnastikklokale for Underoffiserskolen/Befalskolen, men var i tillegg leid ut til treningslokale for ulike idrettslag.
Etter at Forsvaret flyttet, gjenomgikk Ekserserhuset en rehabilitering og malt i en lys grå farge før det fra 2009 er leid ut til Kirkens Bymisjon.
Adresse: Munkegata 4.
Merket med plakett i 1980.
Fredning tinglyst i 2004.
(Teksten er hentet fra boken Hus med hedersmerke, Per R. Christiansen, 2009)
Trondhjems Historiske Forening 