E.C. Dahls Stiftelse

Vel 80 000 barn kom til verden i de 75 årene E. C. Dahls Stiftelse ble brukt til sitt opprinnelige formål. Bygningen tjente som fødselsklinikk fra åpningen i 1908 og frem til 1983. Siden ble det innredet gallerilokaler og kontorer i de tidligere fødestuene og mor-og-barn-rommene i andre etasje, før bygningen etter årtusenskiftet fikk ny eier og en rekke nye kontorbrukere, blant dem Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

Bygget ble som navnet tilsier, reist med midler etter bryggerieieren Erich Christian Dahl (1814-82). I sitt testamente fra 1878 hadde han gitt klar beskjed om hvilken institusjon han ville bekoste og gi sitt navn til. Dahls formue var betydelig, og bygningen for fødestiftelsen kunne derfor anlegges i et ambisiøst format. Utformingen ble overlatt til to av byens mest kjente og erfarne arkitekter, Johan Christensen og Lars Solberg. Som en tredje arkitekt kom den nyutdannede Johan Osness inn i prosjektet, og han fikk hovedansvar for fasadene, ornamentikken og utsmykkingen. Med god beherskelse av effektene og stilelementene i art nouveau var dette var en oppgave han klarte med glans, og bygningen er regnet som et høydepunkt av jugendornamentikk i Trondheim.

Dekoren finnes i hovedsak på hovedfasaden mot sør, dvs. mot parken, mens den nordre fasaden er enklere utformet. I god balanse og kombinasjon med de rolige, pussede veggflatene tok Osness i bruk klebersteinsmur i bygningens sokkel og hovedportal og satte sine tidstypiske merker på den historiserende bygningen – en buet midtgavl med hjørnetårn og sidegavler i tilsvarende form, runde kobbhus på taket, buede vinduer og ulike dekordetaljer, skrift og korssymbol. Stiftelsens rike jugenddekor fortsetter i malt ornamentikk i vestibylen og trappeløpets vinduer på bygningens nordre side med fargerike glassmalerier, trolig utført av Gabriel Kielland. Planløsningen er orientert om den sentrale trappehallen, med to like fløyer og langsgående, ensidige korridorer på nordsiden av bygningen og konsekvent sørvendte rom.

Opprinnelig var E.C. Dahls Stiftelse tiltenkt fattige fødende kvinner, som i denne bygningen skulle få fritt opphold og pleie. De første årene hadde institusjonen også et visst sosialt preg, men allerede i 1919 fødte 34 prosent av byens barselkvinner på dette stedet, og Stiftelsen tok etter hvert imot så godt som alle nye barn i byen. Senere ble det imidlertid vurdert som en offentlig oppgave å legge til rette for fødsel, og sykehusene bygde opp egne fødeavdelinger. Dette skjedde også ved fødeavdelingen ved Regionsykehuset i Trondheim, som utover i 1970-årene gradvis overtok Stiftelsens funksjon, inntil den ble nedlagt i 1984. Blant flere nye brukere av bygningen var Trøndelag Kunstnersenter (Trøndelag Senter for Samtidskunst), som benyttet andre etasje til galleri, kunstbutikk og kontorer i årene frem til 2002, da bl.a. Fylkesmannen kom inn som ny bruker. Bygningen var hvitmalt i mange år, deretter sto den lenge rødmalt, før den i slutten av 1990-årene ble fargesatt på ny av professor Bruno Lundstrøm med gul hovedfarge og en tydeligere markering av symboler og ornamentikk.

Adresse: Sverres gate 7
Merket først med plakett i 2002, men fikk ny og oppdatert plakett i 2016.

(Teksten er hentet fra boken Hus med hedersmerke, Per R. Christiansen, 2009)