I juni 1804 ble det vedtatt en kongelig resolusjon om bygging av et sykehus i Trondheim. Initiativet var tatt av stiftskirurg Frise to år før og gikk til København via Stiftsdireksjonen, som anbefalte at det ble brukt midler fra Thomas Angells stiftelse til realiseringen. Stiftelsen hadde vært en nærmest utømmelig kilde til sosial velferdsbygging i Trondheim siden 1770-årene.
Sykehuset sto ferdig i 1805 med en stor hovedfløy og hovedinngang mot Kongens gate og to identiske sidefløyer mot sør. I hovedbygningen ble det innredet åtte sykeværelser mens fløyene hadde seks værelser hver, noe som til sammen ga plass til 50 pasienter. Vestfløyen hadde i tillegg kjøkken, mens det lå et størhus i den motstående fløyen. Stiftsdireksjonen mente at et sykehus med 50 sengeplasser, som det var bestemt i resolusjonen, var altfor stort i en by som Trondheim. Men dette synspunktet ble gjort til skamme ganske raskt – snart hadde rommene fullt belegg.
Sykehuset på Kalvskinnet erstattet et tidligere bysykehus på Hospitalet, det såkalte kurkammeret som var lagt ned i 1790. Pasientene ble overført til militærlasarettet på Brattøra, der det fikk sin egen inspeksjon under navnet Trondhjems borgerlige Sygehus, som også ble navn på det nye sykehuset på Kalvskinnet. Der ble det reist som en stor, frittstående bygning på Gevaldigerboligens tomt. Oppe på den gamle strandterrassen hadde sykehuset en utsikt som mange kongelige slott kunne være misunnelig over, som det het i en samtidig beskrivelse.
Trolig ble sykehuset bygd etter tegninger utført av løytnant Rosbach i 1780-årene. Eksteriørmessig har det mye til felles med annen borgerlig panelarkitektur fra slutten av 1700-tallet. Ved oppføringen fikk fasadene preg av empire som var samtidens fremste stilideal.
Fattigsykehuset ble det folkelige navnet på Trondhjems borgerlige sykehus gjennom hele 1800-tallet. Sykehuset var ganske riktig en tid knyttet til byens fattigpleie, men ble løst fra fattigomsorgen i 1843 og gitt det formelle navnet Trondhjems Communale Sygehus. Etter innleggelse på anbefaling fra en lege, bekostet kommunen ordinær behandling, men pasienten kunne selv yte private midler for å få spesiell oppvartning og behandling under oppholdet. Fra 1844 kom også det nærliggende militære sykehuset på Kalvskinnet, bygd i 1829, inn under det kommunale sykehuset. Det hadde med sine åtte sykesaler plass til et stort antall pasienter. Bygningen var tegnet av arkitekt Ole Peter Riis Høegh, som trolig også var arkitekt for det tilhørende badehuset.
Ved etableringen av det nye sykehuset på Øya i 1902, Trondhjem sykehus, ble det gamle sykehuset en avlastningsinstitusjon under navnet Kalvskinnet sykehus, som etter en oppussing kunne nyåpnes i 1906 med ca. 40 sengeplasser for langtidspasienter. I de første årene, frem til 1917, holdt også Ellen Ofstads håndgjerningsskole til i bygningen. I senere år fungerte Kalvskinnet sykehus som reservesykehus.
Etter nedleggelsen i 1969 har ulike leietakere hatt kontor i bygningen, som tidvis også har stått delvis tom. I 2008 var kommunen leietaker i en del av det gamle sykehuset, som i tillegg huset et legekontor og NTNUs regnskapsavdeling.
Adresse: Kongens gate 93
Merket med plakett i 1981
(Teksten er hentet fra boken Hus med hedersmerke, Per R. Christiansen, 2009)
Trondhjems Historiske Forening 