Høsten 1915 sto Trondhjems Elektrisitetsverks reservekraftverk i Ilsvika klart til bruk. Anlegget var påbegynt i oktober 1913 på en tomt like vest for Ilens smelteverk, mellom fjorden og jernbanesporet til kiskaiene. Reservekraftverket besto av en maskinsal, som opprinnelig var dimensjonert for to dieselaggregater à 1500 HK og tre dampturbiner à 3000 HK for produksjon av elektrisitet når det trengtes ekstra forsyninger til byen, f.eks. ved liten vannføring i Nidelva. Bygningen rommet videre et kjelehus med tre dampkjeleaggregater, en apparatavdeling samt et kullskur med plass til 800 tonn kull i en sammenbygd sidebygning mot nord. En dieseltank på 30 tonn var lagt i en sjakt utenfor vestre ende av stasjonen. I ei tverrgate vest for bygningen ble det lagt en kjølevannsledning fra fjorden, mens det fra kaia på Ilens smelteverk gikk en dobbeltsporet kulltransportbane til kullskuret.
Den nye e-verksbygningen ruvet i landskapet med sin 50 meters lengde, ca. 37 meters bredde og en største høyde på 14 meter. Bygningen ble anlagt på fin sand og i sin helhet oppført i betong, jernbetong i tak, etasjeskillere og veggpilarer.
Eksteriørmessig er Reservekraftverket en enkel bygning, ulikt e-verkets øvrige bygninger og andre industribygninger i byen fra tidlig 1900-tall, som i større grad var inspirert av historisk arkitektur. Bygningen fikk et lavt valmet tak og store rundbuede lysåpninger i maskinhallen på søndre side, ellers tre høyder med rektangulære tykk-glassete vinduer i apparatavdelingen i bygningens vestre ende. På østsiden fikk både maskinhall og kjelehus store rundbuede treporter. Den første er fortsatt intakt, mens kjelehusets port er erstattet med en høy, rektangulær metallport. I 1937 ble diesel- og dampaggregat erstattet med et nytt dampaggregat fyrt med tungolje, som ga en effekt på 11 MW. I 1980 ble kapasiteten økt med 24 MW da det ble montert en gassturbin i anlegget, etter en investering på 43,7 millioner kroner. Det viste seg imidlertid å være billigere å kjøpe ekstra kraft utenfra enn å produsere selv, så det moderniserte kraftverket i Ilsvika ble lite brukt. I 2000 ble det koblet fra nettet, og siden er det meste av det maskinelle utstyret solgt og fjernet. Et fremtidig salg av bygningen til andre formål er aktuelt.
Adresse: Ilsvikveien 18
Merket med plakett i 2001
(Teksten er hentet fra boken Hus med hedersmerke, Per R. Christiansen, 2009)