Det lille røde murhuset har sin naturlige beliggenhet ved Nidelva og Gamle Bybro. Bygningen ligger idyllisk til og har i flere år gitt et ekstra vennlig inntrykk med sin moderne funksjon som barnehage. Men opprinnelig sendte ikke dette huset ut like vennlige signaler. Fra denne bygningen skulle all ferdsel over brua kontrolleres med militær myndighet.
Kryssing av elva på dette stedet kom i stand som en følge av Cicignons byplan fra 1981. Den nye brua ble bygd i årene 1683-85 og avløste den eldre og mye lengre brua ved Elgeseter. Helt frem til 1860-årene, da det ble bygd jernbanebru mellom Elgeseter og Kalvskinnet, var dette den eneste bruforbindelsen over Nidelva, og den ble naturlig nok kalt Bybrua. Betegnelsen Gamle Bybro ble tatt i bruk da den første Bakke bru ble bygd i 1886-87.
Gjennom hele 1700-tallet og et stykke inn på 1800-tallet ble trafikken over Bybrua holdt under oppsyn, og det måtte betales toll (aksise) for varer som ble ført inn i byen. Et eget aksisehus sto frem til 1824 på Bakklandet, på nordsiden av brufestet. I tillegg var det militært vakthold i en byport som var reist ved vestre ende av brua. En tilsvarende kontroll og avgiftsberegning ble gjort i byporten på motsatt side av byen.
Mens byportene på Bybrua og på Skansen mistet sin funksjon og ble revet, den siste i 1850-årene, ble brovaktens hus ved Nidelva, etter hvert kalt Aksisehuset, stående. Opprinnelig var trolig vakthuset på dette stedet satt opp i tømmer. I 1776 er det omtalt en tømret corps de garde-bygning. Nordre del av murhuset ble satt opp i 1795 og hadde som mange andre vaktstuer på den tiden et stort fremspringende tak båret av søyler. Inngangen lå mot nord, dvs. mot veien over brua. Ifølge ingeniørløytnant Friedlieb von Rossbachs oppmåling og beskrivelse av bygningen i 1807 besto den av en vaktstue på østsiden og et offisersværelse mot vest, skilt av en midtgang innenfor inngangsdøra. I 1815 hadde Brovakten en vaktstyrke på en underoffiser og elleve soldater, som bl.a. skulle passe på at ingen passerte brua mellom kl. 21 og 06. Den militære bevoktningen opphørte året etter, men innkrevingen av avgifter fortsatte et stykke utover 1800-tallet.
Senere i århundret ble Brovakten utvidet mot sør, fortsatt i pusset tegl, og fikk sin nærmest kvadratiske form og endelige takutforming, et valmtak tekket med uglassert, rød tegl. Denne utvidelsen skjedde sannsynligvis i løpet av 1873-75, da huset ble tatt i bruk som vollmesterbolig, selv om den kraftige gesimsen og det valmede taket rent stilistisk er vurdert som en mulig tidligere tilbygging. Tre rom ble innredet i dette tilbygget, og inngangen ble lagt til sørsiden. Midtgangen og vaktstuen i det opprinnelige huset ble slått sammen til en større stue, mens offisersrommet forble uforandret. I den lave loftsetasjen ble det innredet to soverom på sørsiden og en rullebod på nordsiden.
Vollmesterboligen var bebodd frem til 1968, da huset ble tatt i bruk til barnehage. Nye krysspostvinduer ble satt inn i 1983. Mot sør ligger en uthusbygning i en etasje med pulttak, oppført i 1880, også denne i tegl.
Adresse: Kjøpmannsgata 3.
Merket med plakett i 1979.
Fredet i 1927.
(Teksten over er hentet fra boken Hus med hedersmerke, Per R. Christiansen, 2009)
Beskrivelse i branntaksten for 1766:
Byebroens Corps d’Guarde er Enkelt højde, Tømret med 6 Naaver afdeelt i 2de brakker, den Eene forsynet med jern vind ovn og Steen-Muuret Rør, den Anden med Muuret Camin og opgaaende Skorsteen, staaende paa Syll-Muur ved Jorden, udvendig Runt om bord klæd og Rød Mahlet, og taget som er fra 4re Siider til øverst Spiitset er tækt med Rød tagsteen, 2de fag Enkelt højde vindue, Tax: af os for: 120 rd.
Kilde: http://digitalarkivet.uib.no/sat/1766brtxt/1766index.htm
Trondhjems Historiske Forening 