Etter brannen i dette området i 1846 ble det innført murtvang ved gjenoppføring av hus på branntomtene, dvs. mellom Munkegata i vest, Vår Frue gate i øst, Erling Skakkes gate (Vestre gate) i sør og Vår Frue Strete i nord. Gjennom branntomtene ble det innregulert ei ny, bred gate som skulle fungere som brannskille i dette strøket, Schultz gate. Den nye bebyggelsen ble dels reist som toetasjes hus, dels i én etasje, blant dem Brødremenighetens hus, som ble reist på hjørnet av Erling Skakkes gate og Vår Frue gate.
Det lavkirkelige Brødrevenn-samfunnet hadde sin bakgrunn fra tyske områder og fikk sin første oppslutning i Trondheim i 1740-årene. Herrnhutere ble medlemmene av dette samfunnet også kalt, etter en by som tilhengerne hadde anlagt i Sachsen i 1720-årene. Etter motstand fra biskop Hagerup ble den første etableringen stanset, men i 1822 tok daværende biskop Peder Olivarius Bugge initiativet til en ny «Brødresosietet». Han var selv vokst opp i et Brødrevenn-miljø på Lista og hevdet at virksomheten godt kunne forenes med tradisjonelt kirkeliv. Som forstander fikk den nye Brødremenigheten M. H. Windekilde fra Christiansfeld, en by som Brødrevennene hadde bygd opp i Sør-Jylland på slutten av 1700-tallet.
Menigheten i Trondheim fikk betydelig oppslutning, og flere barn fra byen ble sendt til Christiansfeld for å gå på skole der fra 1830-årene og flere tiår fremover. I tråd med vanlig praksis i både Danmark og Tyskland anla Brødremenigheten et enkelt forsamlingslokale på sin tomt i Trondheim, ikke et kirkelignende bygg. Kontrasten i eksteriør er i så måte stor mellom dette lave huset og det høye Tabernaklet som ble bygd av Baptistmenigheten på nabotomten, Vår Frue gate 2, i 1885. Ved bruk av et bygningsfirma fra sitt eget åndelige miljø, herrnhuterbyen Christiansfeld, var man også sikret den form og innhold som var i menighetens interesse.
Brødremenighetens vinkelbygning stakk seg ikke ut blant de andre husene, for det meste bolighus, som ble bygd i dette området etter 1846-brannen. Bak den beskjedne fasaden skjulte det seg imidlertid en sal av betydelige dimensjoner. Rommet fremsto stort og nakent, med pussede vegger og fotpanel, langsidene var delt opp av murpillarer litt ut fra veggene, og fem gipsrosetter i taket var eneste utsmykning av betydning. Et podium med talerstol var anbrakt på den vestre langveggen. Salen ble anlagt i den vestre fløyen av anlegget langs St. Jørgensveita og fikk senere navnet Tippmannsalen etter forstanderen Carl August Tippmann. Det var innredet forstanderbolig i fløyen mot Erling Skakkes gate. Mot Vår Frue gate fikk eiendommen et gårdsrom som tidlig ble utnyttet til hage, beskyttet av et stakittgjerde mot gata.
I den moderne bruken av Tippmannsalen, Øien & Indergaards kopisenter, er det på alle måter tatt hensyn til lokalets egenart og autensitet, f.eks. ved at det ikke er satt opp nye permanente vegger eller montert faste installasjoner.
Adresse: Erling Skakkes gate 2a
Merket med plakett i 1982.
(Teksten er hentet fra boken Hus med hedersmerke, Per R. Christiansen, 2009)
Trondhjems Historiske Forening 