Britannia Hotel

Britannia Hotel ble etablert av Andreas Myhre i 1870. Som hotellbygning hadde han året i forveien kjøpt en stor gammel ærverdig tregård på hjørnet av Dronningens gate og Apotekerveita. Den var reist etter bybrannen i 1708 og var i sin tid eid av biskop Gunnerus og i noen år hovedsete for Det Trondhjemske Selskab, fra 1767 kalt Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (se mer om denne gården under Ilevollen 7).

Myhre ble i 1872 gift med Ingebertine Cecilie Debes, som førte hotellet videre da Myhre døde allerede i 1878, 48 år gammel. Paret hadde på det tidspunkt planlagt et nybygg på vestre del av tomten, 31 meter langt og 14 meter høyt oppført i mur.

I 1882 giftet enken seg på nytt, med kjøpmann Peter Albert Claussen, og de gikk sammen om å utvide hotellet, i en tid da reiselivsnæringen i Trondheim var i sterk vekst. Først ble Apotekerveita 12 ble kjøpt til og tatt i bruk som hotell. I 1888 ble den nye murbygningen langs Dronningens gate reist som planlagt, og noen år etter la de frem planer om å erstatte den gamle tregården med et stort murbygg, for å gi hotellet en sammenhengende og enhetlig, symmetrisk fasade mot Dronningens gate. Dette prosjektet ble gjennomført i 1895 etter tegninger av arkitekt Karl Norum. Hotellet fikk etter utbyggingen et helhetlig preg av berlinerrenessanse. De pussede veggene ble malt hvite, og på taket over fasadens midtparti ble det reist et tårnlignende oppbygg med kuppel. Fasaden var ellers rikt dekorert, bl.a. med to svungne gavler på hver ende med store våpenskjold i relieff. På hjørnet mot øst ble det åpnet kafé, Britannia Café, som snart ble kalt «Hjørnet» på folkemunne.

Britannia Hotel var i 1890-årene i særklasse byens flotteste hotell og ble under første verdenskrig utviklet videre til å ta imot det mest kresne og reisevante publikum. I de første årene på 1900-tallet ble flere moderne hoteller bygd i Trondheim, men Britannia beholdt sitt forsprang. I 1918 sto den eksotiske Palmehaven ferdig, tegnet av trondheimsarkitekten Morten Anker Bachke, som en vinterhage med overlys, fontene, palmer, søyler og rik ornamentikk. Samtidig fikk hotellets vestibyle og hall ny innredning, og Bachke hadde i tillegg bygd om mindre rom og korridorer til en særpreget hall langs Palmehaven med parkett og paneler i gulbrun eik.

Hotellet var i 1912 overtatt av et konsortium med eieren av lyststedet Hjorten, Fritz Topp, som leder, og det ble videre solgt til Kristofer N. Stensrud i 1924. Stensrudfamilien var eiere i mer enn 60 år, gjennom to generasjoner, og Britannia forsvarte i hele denne perioden sitt ry som byens beste og mest fornemme hotell. Fra 1985 lå Britannia i noen år formelt under Royal Garden Hotel AS, og i 1989 kom svenske Reso en kort tid inn som eier, før hotellet samme år ble overtatt av John Einar Botten og Setsaasgruppen AS. Senere i 90-årene ble hotellet knyttet til Rica-kjeden, mens det i de siste årene har stått uten kjedetilknytning. I 1995 ble «Hjørnet» gjenåpnet for servering, og en større utvidelse ble gjennomført i søndre del av hotellkomplekset, innenfor den gamle Britanniapassagen. Etter eiendomskjøp mot Westermannsveita ble konferansesalen Britannia Hall og en ny hotellfløy bygd i denne nye delen av anlegget.

Plaketten er i fellesskap bekostet av Britannia Hotel og den britiske botanikeren Gertrude Marsh, som lenge har vært opptatt av biskop Gunnerus (se Ilevollen 7).

Adresse: Dronningens gate 5
Merket med plakett i 2005

(Teksten er hentet fra boken Hus med hedersmerke, Per R. Christiansen, 2009)