Børsbygningen

Trondhjems Børs kjøpte denne hjørnetomten i 1857. I tillegg til lokaler for børsen, var hensikten å anlegge postkontor og telegrafstasjon på et så sentralt sted i byen som mulig. På tomten sto på det tidspunkt den store Blichfeldt-gården, bygd i 1760-årene av Hans Luytkis.

Et omfattende romprogram ble utarbeidet, inkludert postmesterbolig og lokaler for Trondhjems Sparebank og Nordenfjeldske Sjøforsikringsselskab. Børsen skulle selv ha en stor og en mindre børssal i bygningen, samt komitéværelse, to meglerkontorer, auksjonslokale og lagerrom. Arkitekt Heinrich Ernst Schirmer i Christiania fikk i oppdrag og tegne den nye børsbygningen. Han hadde allerede i 1851 levert et utkast til en børsbygning som da var under planlegging på hjørnet av Søndre gate og Dronningens gate.

Etter befaring av den nye tomten tegnet han et omarbeidet utkast sammen med sin kollega, arkitekt A. F. Wilhelm von Hanno, en toetasjes murbygning som fylte halve kvartalet mellom Kongens gate, Nordre gate og Westermannsveita. Stilen var nyrenessanse med stort rom for dekor og utsmykning. Et overslag på 25 000 spesidaler i byggekostnader var imidlertid i meste laget for børskomiteen, som måtte vente til 1859 for å kunne sette prosjektet i verk, etter å ha fått garanti fra Indredepartementet om leie av lokaler for post- og telegrafivesenet. I 1861 sto den store, nye murbygningen under tak, men forsinkelser i innredningsarbeidet førte til at lokalene først kunne tas i bruk over nyttår i 1863. Børsen flyttet inn i første etasje med vinduer ut mot Kongens gate. Auksjonslokalet lå på nordsiden, mot Westermannsveita. Trondhjems Sparebank og Postvesenet holdt til i første etasje mot Nordre gate, mens andre etasje var avsatt til Telegrafvesenet og til postmesterens privatbolig. Fra 1865 hadde i tillegg Trondhjems Handelsstands Forening lokale i gården. En skulptur av handelsguden Merkur, utført av billedhuggeren Wollenhaupt, ble plassert i en nisje på den søndre fasaden som et symbol for bygningens hovedfunksjon. Den store børssalen ble bl.a. utsmykket med riksvåpenet og ni norske byvåpen langs takgesimsene.

Trondhjems Sparebank flyttet til en egen ny bygning lenger øst i Kongens gate i 1882 og overlot sitt lokale til Postvesenet. Ekspansjonen i post- og telegraftjenester førte etter hvert også til andre endringer. Posten overtok auksjonslokalet, og postmesteren måtte vike for telegrafstasjonens økte plassbehov.

I 1902 flyttet også Trondhjems Børs ut av sin egen bygning og leide seg inn i den nye Frimurerlogen i Kongens gate 3. Seks år senere, sommeren 1908, ble Børsbygningen solgt til Telegrafverket, som fra 1911 disponerte det aller meste av lokalene etter at et nytt stort postkontor var bygd i Dronningens gate 10.

I årene 1936-64 hadde Løveapoteket utsalg i gården, mens Televerket/Telenor eide og brukte eiendommen til godt inn i 1990-årene da den ble solgt til en gruppe forretningsmenn og sammen med den nye Telegrafgården fra 1940 ombygd til kjøpesenteret Mercursenteret, som åpnet i 2000 med butikker av en rekke slag og med restaurant i den store Børssalen

Adresse: Kongens gate 8.
Merket med plakett i 1976.

Teksten er kopiert fra boken Hus med hedersmerke, Per R. Christiansen, 2009.