Bakke var en av lystgårdene fra 1700-tallet som lå aller nærmest byen, men eiendommen hadde likevel åpent landskap med betydelig innmark mot sør og øst/nordøst. Beliggenheten på en høyde ovenfor Bakkstranda ga den et godt utsyn over fjorden og byen.
Hovedbygningen er reist på restene av en langt eldre bebyggelse. På dette stedet lå Bakke kloster, og fundamentet av klosterkirken samt brolegning fra anlegget eksisterer fortsatt i kjelleren på Bakke gård. Etter at klosteret ble nedlagt ved reformasjonen, ble det reist verdslige bygninger på Bakke. Siden rammet flere branner gården, den siste i 1718, da gården i likhet med øvrig bebyggelse på Bakklandet ble påtent som et forsvar av byen under svenskehærens fremrykking mot byen.
Da kaptein Carl Henning Krog overtok Bakke gård i 1766, reiste han etter kort tid en ny stor hovedbygning med et høyt seteritak. Snekkermester Heinrich Kühnemann sto antakelig bak plan, konstruksjon og oppføring av bygningen. Den opprinnelige lengden på våningshuset var ca. 44 meter. Slik sto det frem til 1884, da den nordøstre halvdelen av huset ble revet. Den bevarte, vestre, delen ble stående og er tatt godt vare på i nokså uendret form.
Bakgrunnen for denne rivingen var en deling av gården i 1834 ved et skifte i familien Finne som hadde vært eier siden 1787. Delingen omfattet både eiendommen og selve hovedbygningen, markert med et høyt plankegjerde som delte hagen i to like parter. Kaptein Jørgen Coldevin Rosenvinge overtok den østre delen av eiendommen som han ga navnet Rosenborg etter sitt familienavn. Han reiste nye hus like øst for den gamle hovedbygningen, som han overlot til tjenestefolk og ellers brukte som lager. I 1884 ble Rosenvinges del av det gamle våningshuset solgt til et interessentskap og revet.
Store deler av begge eiendommene ble solgt etter skiftet i 1834 og etter hvert utbygd med bolighus og gater, særlig i løpet av de to siste tiårene av 1800-tallet. Etter rivingen gjennomgikk den gjenværende delen av Bakke en nødvendig ombygging, bl.a. av seteritaket for å fremstå som en selvstendig bygning og gjenvinne noe av den strenge symmetrien. Men hovedfasaden mot øst mistet sin opprinnelige symmetriske løsning. Den ble stående med en rikt utsmykket hovedportal i «trønderbarokk» med tofløyet dør på den ene siden og ei enkel (kjøkken)dør på den andre, og uten den samme totale balansen i vindusplasseringen.
Familien Müller, eier av den vestre delen siden 1858, beholdt Bakke gård til 1931, da gården ble kjøpt av kommunen. I noen år ble den brukt som prestebolig, før hele hovedbygningen i 1971 ble leid ut som fellesverksted for yngre billedkunstnere i byen, spesielt utøvere av grafiske teknikker. Kunstnerverkstedene på Bakke gård var i bruk til midten av 1990-årene da kommunen i stedet tilbød kunstnerne atelierplass på den nedlagte Lademoen skole. På Bakke gård overtok trondheimsavdelingen av Trondheim grafiske forening, som gjennomførte en betydelig rehabilitering av den fredede gården med alle nødvendige hensyn til antikvariske og historiske verdier.
Adresse: Innherredsveien 3
Merket med plakett i 1978
Fredet 1927
(Teksten er hentet fra boken Hus med hedersmerke, Per R. Christiansen, 2009)
Trondhjems Historiske Forening 