Arbeiderboligen på Kalvskinnet ble reist som et sosialt tiltak for arbeiderfamilier i Trondheim. Initiativet ble tatt tidlig i 1850-årene av ingeniørkaptein Carl Bernadotte Roosen, som opprinnelig ville ha kommunen med i et samarbeid om byggingen. Roosen hadde vært en sentral mann bak planlegging, prosjektering og bygging av Nissens Arbeidshus, som på denne tiden nettopp sto ferdig på Leüthenhaven (Sverres gate 3), også det et byggeprosjekt av tydelig sosial karakter. Men forslaget om arbeiderboliger ble forkastet av kommunen etter at Roosen hadde tatt opp saken både i 1851 og i 1854.
I stedet slo en gruppe av byens borgere seg sammen og etablerte et privat finansieringsselskap for å bygge en arbeiderbolig. I spissen for dette arbeidet sto bl.a. borgermester Henrik Lysholm. I tråd med Roosens forslag ble tomt anskaffet på Kalvskinnet, men ellers avvek det videre prosjektet betydelig fra Roosens opprinnelige plan, der mønsterboligen inneholdt nokså romslige leiligheter. I stedet ble Arbeiderboligen etter engelsk modell reist som en treetasjes kasernebygning med åtte små leiligheter i hver etasje. Det ble bygd fire trapperom med hver sin inngang på bygningens vestre side, dvs. fra gårdsplassen.
Bygningen sto ferdig høsten 1858 og ble umiddelbart tatt i bruk, bl.a. av arbeidere på Gassverket og ved Klem, Hansen & Co.s fabrikk, som begge lå like i nærheten. Hver leilighet besto av to rom, det ene ca. 5 x 3,7 meter, det andre ca. 3,7 x 2,5 meter, dvs. et samlet areal per leilighet på 28 kvm. De to rommene utgjorde til sammen husets bredde og hadde hhv. vindu mot øst (Sverres gate) og vest (gårdsrommet). Ovner var satt inn i begge værelsene, og dessuten hadde hver familie egen vedbod og kjellerrom samt atskilt rom på mørkloftet. I uthusbygningen mot vest var det felles kullbod, tørkeloft, doer og et badelokale, det siste muligens på anbefaling fra Roosen som var en ivrig forkjemper for bade- og vaskeanstalter til forbedring av folkehelsen. Uthusbygningen hadde innganger både i første og i andre etasje via svalganger på deler av fasaden mot gårdsplassen.
Husleien i Arbeiderboligen var forholdsvis høy, og i flere leiligheter ble det ene rommet leid ut. Utleie og øvrig forvaltning av eiendommen ble snart overtatt av det private Selskabet for Arbeiderboligers Anskaffelse. I nyere tid sto AS Arbeiderboligen som eier av gården, med et styre ansvarlig for utleie, behandling av søknader om leie etc. Etter at Studentsamskipnaden overtok Arbeiderboligen i 1978, har bygningen vært brukt som hybelbygg for studenter
Adresse: Sverres gate 8
Merket med plakett i 1982
(Teksten er hentet fra boken Hus med hedersmerke, Per R. Christiansen, 2009)
Trondhjems Historiske Forening 