Slakt og slaktedyr i bybildet rundt 1900

I nåtidens samfunn er dyrs velferd en selvsagt sak. Dyr skal, i det store og hele, ha det bra. Samtidig faller dyrenes levekår mellom flere stoler. Økonomiske hensyn skal avveies mot etiske forpliktelser. Den vestlige dyrevelferdslovgivningen utgjør et normsystem der utnyttelse av dyr, stille aksept for dyremishandling, etiske dilemmaer og mishag lever side om side. Den norske lovteksten anerkjenner retten til brutalitet når menneskelige interesser taler for det. Dyr skal for eksempel beskyttes mot unødig lidelse, men i mange tilfeller anses lidelsen som nødvendig. Målet helliger middelet.

I moderne tid har også rommene der dyr lever og slaktes vært holdt ute av syne for allmennheten. Imidlertid har vi de siste årene sett at det foregår ting der inne som selv de ansvarlige vet er egnet til å skade tilliten til husdyrnæringen. Aktivister har sprengt dører og flombelyst mørke rom. Dermed har også allmennheten fått noen urovekkende glimt av ståa der inne.

For et drøyt århundre siden var ikke disse dyrene like usynlige. Folk og fe var henvist til samme rom – også i byen. I bygatene trasket store dyr til slakteren for egen maskin; og slaktingen! – den både vistes, hørtes og luktet. Mats Davidsen har skrevet masteroppgaven «Med lys på folk og slaktedyr i samme rom, ca 1880-1920» (NTNU 2019), og kommer for å snakke om disse «usynlige» dyrene; en glemt, oversett og/eller utelatt side ved historieskrivingen.

Vi ønsker velkommen til årets første foredrag i regi av Trondhjems Historiske Forening. Det vil holdes I auditoriet på Suhmhuset 03.03.2020 kl. 19.00. Arrangementet er gratis og åpent for alle. Vel møtt!