Redd Kjøpmannsgata 36!

[Kjøpmannsgata 34, 36 og 38 - Olav Tryggvasons gate 1 (1936) fra Trondheim byarkivs flickrstrøm]For en tid tilbake stilte THF seg bak et opprop om å bevare Kjøpmannsgata 36. Her kan du nå lese hele oppropet igjen, bare så du ikke glemmer det:

«Redd Kjøpmannsgata!

21. januar tok Bygningsrådet i Trondheim en impulsiv og historieløs avgjørelse. Som lyn fra klar himmel vedtok man å tillate riving av bygården Kjøpmannsgata 36. Eiendommen består av en toetasjes bygning med fasade mot Kjøpmannsgata og en større del mot bakgården. Gården mot gata ble bygget etter bybrannen i 1841 og står på murene av en mer enn 300 år gammel hvelvkjeller.

Utbyggers opprinnelige forslag var å rive bakgårdsbebyggelsen og utnytte arealet sammen med et 2-etasjes nybygg på naboeiendommen, hjørnegården mot Skipakrokplassen. I samarbeid med antikvariske myndigheter hadde man utviklet et forslag som langt på vei rekonstruerte det gamle byrommet. Rådmannen anbefalte denne løsningen.

Det nye forslaget innebærer at hele eiendommen Kjøpmannsgata 36 rives, og at man bygger en femetasjes blokk for bolig og næring på denne tomten og nabotomten. Forslaget ble fremmet av FrP, men fikk full støtte av Ap, mens Høyre var delt. Forslaget ble vedtatt med 6 mot 5 stemmer.

KjopmannsgtPlanlagt

Forslag til det nye bygget som innebærer at Kjøpmannsgata 36 rives.

Man bryter her minst to sentrale prinsipper for forvaltningen av byens historiske arkitektur; man river en vernet 1800-tallsbygning, og man erstatter den med et hus som er langt høyere, og som dermed svekker opplevelsen av et historisk gateløp. Kjøpmannsgatas historiske preg vil forringes; den vil miste sin autentisitet og profil. For øvrig har kommunen, gjennom den nye kulturminneplanen, vedtatt å ta vare på byens hvelvkjellere, som representerer «den best bevarte del av den borgerlige bebyggelsen» fra sent 16- og tidlig 1700-tall.

Kjøpmannsgata ligger i den eldste delen av byen, og er ofte blitt omtalt som en av landets historisk og arkitektonisk mest særpregede gater. Cicignons byplangrep fra 1681, med bryggene på et lavere nivå ved elva og kjøpmennenes bygårder på et høyere nivå vestafor, er fortsatt mulig å avlese i bylandskapet – selv om bebyggelsen flere ganger er blitt redusert av brann eller sanering. Gjentatte ganger i etterkrigstiden har også arkitekter, byplanleggere, kulturhistorikere, og borgere som simpelthen er glad i byen, stått opp til forsvar for dette karakteristiske bybildet.

Brannen i Lærdal har vist oss hvor sårbare mange av våre kulturmiljøer er. At Kjøpmannsgata fortsatt henger sammen arkitektonisk, fremtrer i dag som noe av et mirakel.

KjopmannsgataNa

Dagens situasjon, der det er veldig tydelig hvordan et bygg fra 1950-tallet skjærer den eldre, lave byggelinjen

Bystyret har forpliktet seg til å følge vedtatte planer; disse planene innebærer vern av den historiske arkitekturen og fraråder bygging av høye hus som bryter med omkringliggende historisk bebyggelse. Som arkitekter, arkeologer, kunsthistorikere og kulturminnevernere før oss slår vi ring rundt byens mest karakteristiske og verdifulle gateløp.

Vi oppfordrer bystyret til å omgjøre bygningsrådets vedtak: La Kjøpmannsgata 36 stå!

Trondheim 24. januar 2014

Margrethe C. Stang, Fortidsminneforeningen, Den trønderske avdeling
Ragnhild Berge, Trondhjems Historiske Forening
Torunn Herje, direktør Trøndelag Folkemuseum
Daniel Johansen, kunsthistoriker
Axel Christophersen, professor i arkeologi, Vitenskapsmuseet NTNU
Dag Nilsen, professor i arkitektur, NTNU
Kerstin Gjesdahl Noach, professor emerita i arkitektur, NTNU
Ola Svein Stugu, professor i historie, NTNU
Bodil Angard Rian, Fortidsminneforeningen,  Trondheim og omegn lokallag
Trygve Bragstad
Svein Henrik Pedersen, historiker
Leif Maliks, kunsthistoriker»

Kommentarer er stengt.