Hvordan har bybrannene formet Trondheim?

[Brann i Magnus den Godes gate (1953) fra Trondheim Byarkiv på flickr.com] Bybrannene har gjennom tidene vært en av de faktorene som har hatt størst  innflytelse på utforminga av Trondheims bybilde. Byvandringa vil konsentrere seg om storbrannene på 1600-, 1700- og 1800-tallet og om de følgene de fikk for gateregulering og arkitektur i Trondheim. Byvandring med historiker Svein Henrik Pedersen.

Søndag 1. september. Oppmøte: Gamle bybro, klokka 14.00.

Arr: Trondhjems Historiske Forening og Fortidsminneforeningen – DTA.

Cicignons byplan av 1681, som fortsatt setter sitt sterke preg på Midtbyen, ble forårsaka av en bybrann og hadde som en hovedhensikt å forebygge liknende katastrofer i framtida. Men det viste seg snart at hans regulering ikke var radikal nok til å forhindre nye storbranner. Allerede i 1708 brant betydelige deler av Trondheim på nytt, og utover på 1700-tallet og i  de første tiåra av 1800-tallet var det ei rekke større branner i byen, om enn ikke slike «totalbranner» som på 1600-tallet.

Storbrannene i 1841 og 1842 ble den direkte foranledninga til at det ble innført murtvang i Midtbyen i 1845. Dette fikk på lengre sikt store konsekvenser for Trondheims bybilde, sjølv om det tok si tid før virkningene av murtvangen for alvor begynte å sette sitt preg på arkitekturen i byen. Men det er viktig å være klar over at flere av de mest markante bygningene både fra Trondheims «byggeboom» mellom 1895 og 1915 og fra seinere i det 20. århundre, ble oppført etter at de bygningene som tidligere stod på tomtene var blitt ødelagt av brann. Eksempler: Håndverkerforeninga, Huitfeldtgården, Klüver- og Math. Larsen-gården i O. Tryggvasons gt., «jugendkvartalet» mellom O. Tryggvasons gt., Krambugt. og Brattørgt., Royal Garden Hotel i Kjøpmannsgt. m. fl.

Murtvangen, sammen med stadsingeniør C. A. Dahls organisering av et moderne og effektivt brannvesen på 1850-tallet, førte til at Trondheim siden midten av 1800-tallet ikke har blitt ramma av branner som har lagt hele bydeler i aske. Men det har sjølvsagt vært ei lang rekke større og mindre branner også etter 1850. Noen av dem har omfatta hele kvartaler av bybebyggelsen, f. eks. «Kvaalebrannen» i Munkegt./Dronningens gt. i 1879 og brannen i Kjøpmannsgt./E. Skakkes gt. i 1898. Det er også viktig å understreke at flere av brannene har berøvet Trondheim for uerstattelige historiske og arkitektoniske verdier, f. eks. brannen i Harmonien i 1942, i «Lille Stiftsgården» i Prinsens gt. i 1967 og i Erkebispegården i 1983.

Last ned plakat for arrangementet:

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s