Hvordan har bybrannene formet Trondheim?

Bybrannene har gjennom tidene vært en av de faktorene som har hatt størst  innflytelse på utforminga av Trondheims bybilde. Byvandringa vil konsentrere seg om storbrannene på 1600-, 1700- og 1800-tallet og om de følgene de fikk for gateregulering og arkitektur i Trondheim. Byvandring med historiker Svein Henrik Pedersen.

Søndag 1. september. Oppmøte: Gamle bybro, klokka 14.00.

Arr: Trondhjems Historiske Forening og Fortidsminneforeningen – DTA.

Cicignons byplan av 1681, som fortsatt setter sitt sterke preg på Midtbyen, ble forårsaka av en bybrann og hadde som en hovedhensikt å forebygge liknende katastrofer i framtida. Men det viste seg snart at hans regulering ikke var radikal nok til å forhindre nye storbranner. Allerede i 1708 brant betydelige deler av Trondheim på nytt, og utover på 1700-tallet og i  de første tiåra av 1800-tallet var det ei rekke større branner i byen, om enn ikke slike «totalbranner» som på 1600-tallet.

Storbrannene i 1841 og 1842 ble den direkte foranledninga til at det ble innført murtvang i Midtbyen i 1845. Dette fikk på lengre sikt store konsekvenser for Trondheims bybilde, sjølv om det tok si tid før virkningene av murtvangen for alvor begynte å sette sitt preg på arkitekturen i byen. Men det er viktig å være klar over at flere av de mest markante bygningene både fra Trondheims «byggeboom» mellom 1895 og 1915 og fra seinere i det 20. århundre, ble oppført etter at de bygningene som tidligere stod på tomtene var blitt ødelagt av brann. Eksempler: Håndverkerforeninga, Huitfeldtgården, Klüver- og Math. Larsen-gården i O. Tryggvasons gt., «jugendkvartalet» mellom O. Tryggvasons gt., Krambugt. og Brattørgt., Royal Garden Hotel i Kjøpmannsgt. m. fl.

Murtvangen, sammen med stadsingeniør C. A. Dahls organisering av et moderne og effektivt brannvesen på 1850-tallet, førte til at Trondheim siden midten av 1800-tallet ikke har blitt ramma av branner som har lagt hele bydeler i aske. Men det har sjølvsagt vært ei lang rekke større og mindre branner også etter 1850. Noen av dem har omfatta hele kvartaler av bybebyggelsen, f. eks. «Kvaalebrannen» i Munkegt./Dronningens gt. i 1879 og brannen i Kjøpmannsgt./E. Skakkes gt. i 1898. Det er også viktig å understreke at flere av brannene har berøvet Trondheim for uerstattelige historiske og arkitektoniske verdier, f. eks. brannen i Harmonien i 1942, i «Lille Stiftsgården» i Prinsens gt. i 1967 og i Erkebispegården i 1983.

Last ned plakat for arrangementet:

• Hvordan har bybrannene formet Trondheim? [PDF]